Skandinavisk barnehageforskning: Flere publikasjoner, høyere kvalitet og mer fra Norge
I tillegg er det nå flere forskere som bruker kvantitativ metode og flere studier med fokus på de yngste barna. Det viser den ferske rapporten om empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2020, som KSU har vært ansvarlig for.
Forskningsrapporten «Forskningskartlegging og vurdering. Empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2020» er nå publisert. Som navnet tilsier, gir den en oversikt over forskning på barnehage i Norge, Sverige og Danmark. Rapporten er en del av NB-ECEC-samarbeidet (se faktaboks), og Kunnskapssenter for utdanning (KSU) har hatt hovedansvaret for gjennomføringen av arbeidet.
- Her kan du lese rapporten (norsk versjon), og her finner du den engelske versjonen.
Mer og bedre forskning
Ett av hovedtrekkene i kartleggingen for 2020 er at tallet på publikasjoner om skandinavisk barnhageforskning fortsetter å øke. Samtidig øker andelen studier vurdert til høy kvalitet: Totalt 219 studier er kvalitetsvurdert i kartleggingen, og av disse er 169 (77 prosent) vurdert til å holde middels eller høy kvalitet. Disse 169 er som følge av sin kvalitetsstatus blitt inkludert i NB-ECEC-databasen.
I løpet av 2018 og 2019 har økningen i studier med høy kvalitet vært markant. I 2020 gikk også andelen studier med middels kvalitet ned.
– Økningen i tallet på studier tyder på en økende forskningsaktivitet og flere aktive forskere. Dette lover godt for skandinavisk barnehageforskning. Flere studier totalt, kombinert med flere studier av høy kvalitet, er svært oppløftende, sier Astrid Guldbrandsen, førsteamanuensis ved KSU, som har ledet gjennomføringen av denne utgaven av undersøkelsen og rapporten.
Med seg på rapporten har hun hatt kollegene May Irene Furenes og Elaine Munthe, henholdsvis førsteamanuensis og professor ved Kunnskapssenter for utdanning.
Flere studier totalt, kombinert med flere studier av høy kvalitet, er svært oppløftende.
Astrid Guldbrandsen , førsteamanuensis ved KSU
Til tross for den gledelige utviklingen, påpeker forskergruppen at det i år som i fjor er nesten en fjerdedel av studiene som ikke oppfyller de mest grunnleggende kravene til god forskningsrapportering, noe som karakteriseres som «bekymringsverdig».
Norges andel øker
Funn i rapporten viser at Norge har økt sitt bidrag - i 2020 sto norske forskere for 37 prosent av studiene. Forskerne tror økningen kan skyldes en styrking av det norske barnehageforskningsfeltet, der både flere aktører og økt aktivitet kan være resultatet.
Fortsatt er det imidlertid forskere fra Sverige som bidrar med flest studier i kartleggingen.
Andelen studier på engelsk fortsetter også å øke, og blant disse blir 84 prosent vurdert til høy eller middels kvalitet, mot 63 prosent for de svensk-, dansk- og norskspråklige, samlet sett. Økningen i engelskspråklige studier skyldes trolig økt internasjonalisering i feltet.
Mer kvantitativ metode
Noe annet som har endret seg de siste årene, er metodebruken: I 2020 ble kvantitativ metode brukt i økende grad, mens kvalitativ metode opplevde en nedgang.
– Kvalitativ metode er fortsatt klart dominerende, med rundt 67 prosent, men utviklingen kan være en indikasjon på et større metodemangfold i forskningsspørsmål som blir stilt, noe som vil være en positiv utvikling for barnehagefeltet, uttaler May Irene Furenes, førsteamanuensis ved KSU.
Hun tror årets funn på dette feltet kan være et tegn på et større mangfold innen barnehageforskningen.
– Samtidig ser vi at en klar overvekt av studier som bruker observasjon, video eller feltnotater, i tillegg til intervjuer av ulike typer, som metode for datainnsamling, presiserer Furenes.
Formål, temaer og informanter
Fremdeles ser forskerne at et klart flertall av studiene i kartleggingen har som formål å beskrive, og andelen beskrivende studier er igjen økende, og nå oppe på 72 prosent. Det er også en økning i studier som ser på hva som virker («what works», 10 prosent), mens det er en nedgang i studier som utforsker relasjoner (14 prosent). Kun fem prosent av studiene for 2020 er kunnskapsoversikter, og her er det liten endring de siste årene.
Når det gjelder temaene det forskes mest på, er ikke endringene store fra tidligere år. Fortsatt, i 2020, er Undervisning og læring og Pedagogiske praksiser de emnene det forskes mest på. Derimot har temaet Evaluering og vurdering har hatt stor nedgang siden 2018.
Tidligere år har det vært svært få studier der de aller yngste barna inngår som informanter, men i 2020 så man en markant økning. Riktignok er andelen fortsatt svært liten – den går opp fra én til fire prosent.
Guldbrandsen sier at økningen kan skyldes en større interesse rundt denne aldersgruppens barnehagehverdag.
– Det er en spennende utvikling og en viktig gruppe å forske på, avslutter Astrid Guldbrandsen, førsteamanuensis ved KSU, som har ledet gjennomføringen av denne utgaven av NB-ECEC-undersøkelsen og -rapporten.