– Barnehagen trenger flere menn, og forskjellige menn

I 2004 lanserte Regjeringen, med daværende Familie- og likestillingsminister Laila Dåvøy i spissen, handlingsplanen «Den gode barnehagen er en likestilt barnehage». Et av hovedmålene var å få 20 prosent menn ansatt i barnehager innen 2007. I dag, 20 år etter, er fortsatt bare drøyt 10 prosent av de ansatte i norske barnehager menn.

– Hvorfor vil så få menn jobbe i barnehage?

– Årsaken bunner i at vi behandler gutter og jenter forskjellig, Dette gjelder ansatte av begge kjønn, sier Per Einar Sæbbe.

Sæbbe er førskolelærer og førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Han er likestillingskontakt på instituttet, underviser i temaet og var faglig leder for prosjektet «Leikeressurs». I tillegg har han drevet flere likestillingsprosjekter i barnehager, både om rekruttering av menn og likestillingsarbeid med barn.

– Vi snakker for eksempel mere med jentene, og i større grad til guttene. I tillegg leker vi mer fysisk og oftere herjeleker med gutter enn med jenter.

Fastlåste mønstre

Også når det gjelder hvilke barnehager som ansetter menn og hvilke menn man ansetter i barnehage er det flere fastlåste mønstre, ifølge Sæbbe.

– De barnehagene som har flest menn er natur- og frilutsbarnehager. Og de mennene som blir rekruttert til slike barnehager er det jeg kaller typiske «speidergutter»: menn som liker å være ute på tur med barna og kaster dem opp i lufta.

– Mannlig omsorg er ikke en erstatning for kvinnelig omsorg, men et tillegg.

Sæbbe mener nettverket Menn i barnehagen (MiB), som er et landsomfattende nettverk for menn som jobber i barnehage, til en viss grad har bidratt til å bygge opp under slike stereotypiske forestillinger om mannlige ansatte i barnehager. Stikk i strid med intensjonen.

– Mib har jo bidratt til å rekruttere menn til barnehagen gjennom ulike prosjekter. Og de har vektlagt sider ved barnehagen som en arbeidsplass for sporty friluftsmenn. Det har nok gjort at en del holdninger har satt seg i mange barnehager. Man forventer at alle menn er mer fysiske med barna, og leker mer boltreleker, forteller han.

– Resultatet blir kanskje at man går glipp av å rekruttere flere og andre typer menn til barnehager. For eksempel de som liker å være inn og spille sjakk og tegne.

Menn og kvinner er like omsorgsfulle

– Er menn mindre omsorgsfulle enn kvinner?

– Nei, omsorg har lite med kjønn å gjøre. Mannlig omsorg er ikke en erstatning for kvinnelig omsorg, men et tillegg, sier Sæbbe.

Han viser til en undersøkelse utført av barnehagelærer og førstelektor Leif Askeland i 2009.

– Askeland intervjuet kvinner og menn i barnehager om hvordan de oppfattet sin egen omsorgsevne og fant ut at den var mer eller mindre lik på tvers av kjønn. Derimot kan det ha med modning å gjøre, det å vise omsorg krever litt erfaring, sier han

– Det kan være vi allerede i barnehagen regner med at jenter viser omsorg. At de mannlige studentene er litt eldre i gjennomsnitt handler nok om modning og bevissthet. Guttene trenger litt lengre tid til å innse at de passer til å jobbe i barnehage.

Når det gjelder årsaker til yrkesvalget har Sæbbe gjort en undersøkelse blant sine egne studenter.

– Det er gjerne tilfeldig hvorfor de valgte å utdanne seg til barnehagelærere. Men alderssnittet på utdanningen ligger et par år over andre utdanninger. De som velger omsorgsyrker har gjerne litt erfaring fra yrket fra før, noe som gjelder både gutter og jenter, forteller han.

Innenforskap begynner i barnehagen

– For meg er omsorg å beskytte barna mot utenforskap, forteller Sahayathasan Kaithampillai.

– Det var litt tilfeldig at jeg begynte å jobbe i barnehage, men jeg skjønte fort at jeg kunne ha en viktig rolle for barna, og særlig for gutter med flerkulturell bakgrunn.

– Gjennom å jobbe i barnehage kunne jeg bidra til å hindre at barn med flerkukturell bakgrunn falt utenfor samfunnet.

Kaithampillai er flyktningpedagog med 18 års erfaring som barnehagelærer. I dag jobber han fulltid med prosjektet «Hvor er mine brødre?», som skal rekruttere flerkulturelle menn til omsorgsyrker som lærer, barnehagelærer og barnevernspedagog.

– Jeg vet noe om utenforskap. Den erfaringen jeg selv har fra oppveksten som barn på Tøyen og som krigsflyktning fra Sri Lanka, har vært med på å forme meg, sier han.

– Gjennom å jobbe i barnehage kunne jeg bidra til å hindre at barn med flerkulturell bakgrunn falt utenfor samfunnet. For eksempel gjennom å hjelpe dem til å føle større tilhørighet, trygghet og tillit til samfunnet. Innenforskap begynner i barnehagen.

– Verden er rett utenfor

For meg er også ordet sorg en viktig del av begrepet omsorg, forteller Kaithampillai.

– I Skandinavia romantiserer man gjerne barndommen. Man ser på den som uskyldig, sier han.

– Men vi må ikke glemme at Norge er en del av en større helhet. Det som skjer andre steder i verden påvirker oss, også i barnehagen. Barnehagen er kanskje et uskyldig univers, men verden er rett utenfor.

Det finnes ikke én barndom, men mange ulike barndommer, ifølge Kaithampillai.

– Barnehagen gjenspeiler samfunnet. I dag kommer det barn inn i barnehagene med mange slags erfaringer, som flukt og krig. De trenger også voksne som forstår hva de har opplevd.

Ikke alle menn er Lars Monsen

Da Kaithampillai begynte å jobbe i barnehage opplevde han at mannssidealet var veldig stereotypt.

– Alle menn skulle være som Lars Monsen; elske friluftslivet og være ute i skog og mark, forteller han.

– Selv har jeg vokst opp omgitt av asfalt. Jeg så barn med flerkulturell bakgrunn, eller fra familier som strever, og jeg forsto hvordan de hadde det.

For Kaithampillai er «Hvor er mine brødre?» en viktig del av kampen for innenforskapet.

– Barnehagen er fortsatt kvinnedominert. Jeg er selv en mammagutt formet av sterke kvinner. Men vi trenger flere menn i barnehagen for å vise mangfoldet blant menn. Barn trenger å oppleve at det er ulike måter å vise omsorg på.

Leker mer boltreleker mer med barna

Også Kari Emilsen ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) forteller at det er lite forsket på hvorfor færre menn enn kvinner velger å jobbe i barnehage og mer på hvilke konsekvenser det gir med flere menn.

– Det er først og fremst viktig for barna at de ansatte er en sammensatt gruppe, på tvers av kjønn, sier hun.

Emilsen er også en av forfatterne av boka Menn i barnehagen. Hvorfor og hvordan? som kom ut i 2023, og kontaktperson for MiB.

– Barn er forskjellige, og de trenger ulike rollemodeller og flere personer å velge mellom når det gjelder tilknytning.

Ulike mennesker gir ulik type omsorg og setter i gang ulike aktiviteter for barna. Dermed øker sjansen for at barna trives, utdyper Emilsen.

– Forskning har for eksempel vist at menn som jobber i barnehager er mer opptatt av boltreleker enn kvinner, og at dette smitter over på kvinnene som jobber i barnehagen, utdyper hun.

– Studiene som er gjort antyder altså at det blir større variasjon i leken når det jobber både menn og kvinner i barnehagen.

Det er også viktig for organisasjonene at det jobber forskjellige mennesker i den, mener hun.

– Arbeidsmiljøet kan bli et annet – og bedre, om det jobber både menn og kvinner i barnehagen.

– Menn tiltrekker menn

Det er viktig å tenke på hva man skal vektlegge for å rekruttere menn til barnehagen, understreker Emilsen.

– For eksempel at å jobbe som barnehagelærer innebærer å være leder. Det kan få flere menn til å søke utdanningen. Og at det er en trygg arbeidsplass med stor fleksibilitet for de ansatte, sier hun.

– Mange tror de tjener lite, men en barnehageansatt har ofte samme grunnlønn som en sykepleier eller en politiansatt.

Per Einar Sæbbe påpeker at menn tiltrekker menn.

– Det er lettere å rekruttere menn til en barnehage hvor det allerede jobber en eller flere menn fra før, sier han.

– I Rogaland har vi også ansatt gutter på ungdomsskolen som leikeressurs i barnehager. På utdanningen gir vi alle mannlige studenter en mannlig praksislærer og samler flere menn i samme klasse. Og vi lar menn som trives i barnehage fortelle sine historier.

Tiltak og kampanjer som skal vise frem gode sider ved å jobbe i barnehage blir imidlertid ofte overskygget av negative enkelthistorier i media, forteller Sæbbe.

– Det skal ikke mer enn én negativ sak til, for eksempel at en mannlig barnehageansatt ble arrestert for å fotografere barn. Dermed ramler det positive bildet man har skapt av barnehagen som arbeidsplass sammen.

– Dårlige historier sprer seg raskere, og setter dypere spor, enn de gode.