– Ungdom blir ofte utelatt i saker som angår dem
Hva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt.
Dette kommer frem i Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) sin nye rapport 7 råd i fra ungdommer i Lillestrøm (oda.oslomet.no).
– Ungdom blir ofte utelatt i saker som angår dem, som for eksempel kollektivtransport, sier AFI-forsker og prosjektrådgiver Sara Berge Lorenzen ved OsloMet.
- Hør på oss
- Snakk med oss
- Rusundervisningen må oppdateres
- Det hjelper ikke med tilbud om vi ikke kommer oss dit
- Vi trenger trygge voksne
- Skolen er elevers andre hjem – gjør det til et godt et
- Vi trenger flere og bedre steder å være.
Hør på oss og snakk med oss!
Det første rådet fra ungdommene var “Hør på oss!”. Spørreundersøkelsen viste at mange ungdommer føler at de ikke får være med å bestemme eller påvirke noe i kommunen eller på skolen.
Noen av ungdommene opplevde innflytelse gjennom elevrådet.
Elevrådet er en viktig aktør på skolen, men det kom også frem at det ofte oppleves som at det er stor avstand mellom elevrådet og resten av elevene.
Bedre kollektivtransport
Et annet av rådene er behovet for bedre kollektivtransporten: "Det hjelper ikke med tilbud hvis vi ikke kommer oss dit!"
– Vi har sett at dette er et viktig tema for mange unge, spesielt de som bor på mindre steder. Samtidig er kollektivtransport et tema ungdom sjelden får bidra til, sier prosjektleder Sara Berge Lorenzen.
Vi har sett at dette er et viktig tema for mange unge, spesielt de som bor på mindre steder. Samtidig er kollektivtransport et tema ungdom sjelden får bidra til.
– Prosjektrådgiver Sara Berge Lorenzen
Bedre rusundervisning
I tillegg uttrykte medforskerne at rusundervisningen må oppdateres. Rapporten skriver at ungdommene som oftest lærer om rusmidler på en teknisk og naturfaglig måte.
De trenger å lære mer om hvordan de kan forholde seg til rusmidler og situasjoner med ruspåvirkede mennesker.
Hva er ungdom opptatt av?
Arbeidet med unge medforskere har vist seg å være en metode som kan gi verdifull innsikt og ideer.
– Det var viktig for oss at forskningen fulgte ungdommens nysgjerrighet og ikke forskernes, sier Hilde Rønnaug Kitterød
Samtidig er det en arbeidsmåte som stadig utvikles og krever betydelig prøving, feiling og fleksibilitet fra forskerne, skriver rapporten.
I prosjektet har medforskerne vært aktive deltakere i forskningsprosessen. Forskerne har hjulpet til med forskningsmetoder, men ungdommene har hatt frihet til å fokusere på de temaene som var viktigst for dem.
Det var viktig for oss at forskningen fulgte ungdommens nysgjerrighet og ikke forskernes
– Hilde Rønnaug Kitterød
Hvordan er det å være medforsker?
Det har vært workshops og oppfølgingssamtaler underveis i prosjektet. I tillegg til gode innspill og samarbeid har det også kommet fram utfordringer.
Ungdommene har forsket på en gruppe de selv er en del av. De er både forskere og informanter samtidig. De uttrykte at det var merkelig å intervjue vennene sine med spørsmål de allerede visste svaret på selv
– Hilde Rønnaug Kitterød
Ungdommene viste også bekymring over at det kunne være vanskelig å rekruttere folk til intervjuer.
Det var lettere å få med sine egne venner, og de var da bekymret for om forskningen ville bli nyansert nok.
– Ungdommene har forsket på en gruppe de selv er en del av. De er både forskere og informanter samtidig, forklarer Hilde.
– De uttrykte at det var merkelig å intervjue vennene sine med spørsmål de allerede visste svaret på selv. Dette var en verdifull refleksjon og en viktig påminnelse om at "ungdom" ikke bare er en homogen gruppe, sier vitenskapelig assistent Hilde Rønnaug Kitterød på AFI.
Erfaringen fra prosjektet viser at det er mulig å utvikle et perspektiv fra flere sider, selv når man forsker på sin egen gruppe.
Samarbeid med ungdomsrådet
At ungdom inkluderes i forskning, kan også bidra til et bedre samarbeid mellom ungdomsrådet og resten av ungdommene i kommunen.
Medforskerne presenterte rapporten for ungdomsrådet, slik at de kan ta med rådene inn i sitt arbeid. Prosjektet håper også at andre kommuner velger å inkludere ungdom i sin kunnskapsproduksjon.
I tillegg kan pilotprosjektet bidra positivt for både forskerne og medforskerne.
Forskere ser ikke hvilke grupperinger som finnes i ungdomsmiljøene på samme måte som ungdommene selv.
De vil dermed kunne finne ut helt andre ting enn det forskerne hadde gjort.
Samtidig får ungdommene verdifull erfaring med forskningsmetoder, og i tillegg utvikler de viktige ferdigheter som kritisk tenkning, problemløsning og samarbeid
Om prosjektet
Prosjektet har utforsket hvordan det er å være ungdom i Lillestrøm kommune.
Åtte ungdommer fra Sørumsand, Fetsund og Strømmen ble ansatt av kommunen og jobbet med prosjektet fra mars 2023 til mars 2024.
Ungdommene gjennomførte gruppe- og individuelle intervjuer på skoler og fritidsklubber i sine egne lokalområder.
De intervjuet også folk som jobber i kommunen og utarbeidet en felles spørreundersøkelse. De syv rådene er basert på denne datainnsamlingen.