Den penes problem

Forskning røsker opp i forestillingen om at å være vakker er veien til lykke. Det viser seg nemlig at et pent ytre lettere leder til risikoatferd blant unge. Jo mer attraktiv en tenåring er, jo større er sjansen for at hen fester og drikker mer enn andre. Dermed øker risikoen for alkoholproblemer senere i livet, ifølge professor Colin Peter Green ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

Fyll, sex, stoff

Gjennom studien «Beauty, underage drinking, and adolescent risky behaviours», retter Green og kolleger fra Tyskland og Storbritannia et særlig søkelys på mindreåriges alkoholbruk. Målet har vært å undersøke hvordan skjønnhet kan fremme risikofylt atferd.

Forskerne har sett på 6 typer slik atferd: drikking, fyllekuler, røyking, narkotika, ubeskyttet sex og uønskede graviditeter. Mye av dette er risikabelt nok i seg selv, men kan også skape problemer på sikt. Som at tenåringsgraviditeter kan bremse både utdanning og inntekt, og tidlig drikking ender i alkoholisme.

Vakker – og drikker mest

Utseende betyr mye for hva tenåringene velger å utsette seg for. Det gjelder begge kjønn, men særlig de mest attraktive jentene er mer tilbøyelige til å drikke, og drikke mer, enn sine mindre attraktive venninner.

– Hovedfunnet vårt er at unge som oppfattes å ha det peneste utseende generelt drikker mer, og at de oftere har fyllekuler med flere dagers sammenhengende drikking. Forskningen viser at hvor store risikoer de tar, og hvordan det går med dem på sikt, henger sammen med deres indre trygghet og selvrespekt, sier Green.

Påvirker livsvalg

Det finnes mange studier som bekrefter at et vakkert ytre gir fortrinn. De peneste blant oss lykkes bedre på jobbmarkedet og får høyere lønn. I akademia siteres fysisk attraktive forskere oftere. Pene kvinnelige professorer får bedre evalueringer, og pene politikere gjør det bedre i valg.

Green og kollegene valgte en litt annen innfallsvinkel:

– Vi ville se på hvordan skjønnhet påvirker viktige livsvalg de unge tar, før de blir voksne. Vi antok at utseende kunne bety noe for risikofylt atferd som slår ut på sikt, forklarer NTNU-professoren.

30 000 ungdommer

Dette er den første studien som undersøker sammenhengen mellom utseende og risikofylt oppførsel. Dataene er hentet fra amerikanske Add Health (Adolescent to Adult Health), den mest omfattende langtidsstudien av ungdom som finnes.

Utvalget teller mer enn 30 000 ungdommer, som har vært gjennom fire intervjurunder fra tidlig i tenårene til de ble unge voksne. De er blitt spurt om hvor ofte og hvor mye de har drukket i løpet av den siste måneden, om de har hatt fyllekuler, røkt tobakk eller brukt narkotika. De har også svart på spørsmål om ubeskyttet sex, og graviditeter. Svarene de gir Add Health når de er mellom 24 og 32 år, fanger opp om de for eksempel har utviklet alkoholproblemer.

Vakker og smart

Mekanismene bak valgene de unge tar, er sammensatt. De peneste er ofte populære, og er oftere på fester og steder med tilgang på alkohol. Samtidig har de gjennomgående mer selvtillit og er tryggere på seg selv, enn dem som ikke har utseendet med seg. Det kan beskytte dem mot å drikke for mye og gjøre enda dummere ting.

Det viser seg også at de mest attraktive velger risikofylt atferd som oppfattes som «kul», og styrer unna typer atferd som anses som «ikke kul». Drikking er kult. Narkotikamisbruk, og tenåringsgraviditet er ikke kult.

Øynene som ser

Det er intervjuerne som har angitt informantenes utseende på en skala fra 1 «svært lite attraktiv» til 5 «svært attraktiv». De fleste av intervjuerne har vært kvinner. Hva som er vakkert, avgjøres av øynene som ser, men forskerne redegjør grundig for den vitenskapelige holdbarheten i denne fremgangsmåten. De forklarer også hvordan de måler popularitet, selvtillit/selvrespekt og personlighetstrekk og hvordan disse faktorene påvirker ungdommenes handlinger.

Bygge selvrespekt

Green understreker at det generelt er viktig å forstå hva som styrer de unges valg.
– En ungdom kan framstå som vakker og vellykket. Men bærer de samtidig på ting som skader selvtilliten, som et ustabilt hjemmeliv og psykiske problemer, kan det være en farlig kombinasjon, sier NTNU-forskeren.

Studien konkluderer blant annet med at å bygge opp trygghet, selvtillit og egenverd fra barneårene er viktig for å fremme unges helse og forebygge ulykkelige livsløp.