Elevenes erfaringer gir bedre samfunnsfagundervisning

I et norsk klasserom spør samfunnsfaglæreren elevene om de vil flytte til en storby når de blir voksne. Nesten alle svarer ja. De synes større byer har bedre utdanningstilbud, bedre jobbmuligheter og flere steder å danse profesjonelt, som en av guttene sa.

Læreren spør dem også om hva de tenker om at store byer i fattige land vokser og får flere sosiale problemer.

Plutselig blir store spørsmål om befolkning og sosiale forskjeller viktige for elevene, både i eget samfunn og globalt sett.

Peter Nicolai Aashamar forklarer at det er viktig i samfunnsfag at elevene lærer å bruke det de lærer i virkeligheten, ikke bare å pugge fakta. Han har forsket på videoopptak fra norske, svenske og danske klasserom på ungdomstrinnet for å finne ut hvordan det undervises i samfunnsfag.

Danskene gjør det best

– Det er de danske lærerne som er best til å finne balansen mellom faglig formidling og å fremme elevaktivitet, sier Aashamar.

Svenske lærere underviste og forklarte faglige temaer i størst grad, men med mindre grad av dialog med elevene. Norske lærere lot elevene jobbe selvstendig, uten mye undervisning i forkant.

Danske lærere gjør begge deler. De forklarer stoffet godt og gir deretter komplekse oppgaver til elevene.

Å finne balansen er viktig for god læring, mener forskeren, det gjør samfunnsfag mer relevant og nyttig for elevene.

Det er vanskelig å bruke samfunnsfagkunnskapene i gruppeprosjekter og i spørsmål som er relevante for elevene hvis de ikke har fått de grunnleggende kunnskapene om temaene først.

Når elevene jobber med sammensatte samfunnsfenomener med utgangspunkt i lærerens formidling av fagstoff og egne erfaringer, kan vi kalle det høyere ordens tenking. Det fremmer elevens kritiske tenkning, forteller forskeren.

Det er en metode man kan bruke når man for eksempel skal jobbe med å forstå hva de samfunnsmessige implikasjonene av falske nyheter er.

– Elevene må lære å se ting fra forskjellige sider. Litt som forskere gjør når de forsker, sier Aashamar.

Både fag og holdninger

− Samfunnsfag skal ikke bare skal handle om fakta eller å diskutere, elevene skal også kunne bruke det de lærer aktivt i samfunnet og i hverdagen, sier forskeren.

Utfordringen for læreren er å finne en balanse mellom fagstoffet og å gjøre undervisningen relevant for elevenes liv. Samtidig skal også elevenes egne meninger og erfaringer kunne inkluderes.

Aashamar utdyper:

− Mange elever har sterke meninger om temaer som legalisering av cannabis, og kanskje ikke så sterke meninger om politiske systemer.

Men begge temaer bør kunne kombineres, sier forskeren.

For eksempel kan en diskusjon om sosialisme handle om hvordan det er for unge å leve i et sosialistisk samfunn.

Skolen kan bli mer praktisk og teoretisk samtidig

− Ofte snakker vi om teori og praksis som to forskjellige ting. Den «teoritunge» skolen kan gjøre at vi ikke ser den praktiske verdien av det elevene lærer i samfunnsfag. Jeg mener at vi må se teori og praksis i sammenheng.

− For å få noe ut av det vi lærer, må vi kunne bruke det ute i verden, da må vi også ha tilgang til at kunnskap har kraft nok til å tas i bruk i mange forskjellige sammenhenger, sier Aashamar.

Det er her forskjellene i samfunnsfagundervisningen i de nordiske landene blir interessante.

− Hvis vi lærer av de danske lærerne, vil vi se at det ikke er noen motsetning mellom det vi lærer om samfunnet og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til å løse faktiske samfunnsproblemer, sier forskeren.

Elevene kan også jobbe med store temaer som sosial ulikhet og demografiske utfordringer, som knyttes til noe som er nært for dem, som vi så i eksempelet der alle elevene ville flytte til en større by.

Vi har mye å lære av våre nordiske naboer

− Som lærer og forsker er jeg mest kjent med norsk skole, så det har vært veldig interessant å se eksempler på hvordan det undervises i svenske og danske klasserom. Jeg har fått nye ideer og inspirasjon til å gjøre ting litt annerledes, sier Aashamar.

I dag er han vikarlærer på den samme videregående skolen han selv var lærer ved før han begynte på doktorgraden.

– Jeg prøver ut en del av undervisningspraksiser i skolen, for eksempel hvordan man kan bruke elevenes erfaringer inn i undervisningen, ikke minst på yrkesfag. Vi kan også bruke videodata fra de nordiske landene i lærerutdanningen siden vi har mye å lære av våre nordiske naboer, avslutter forskeren.

Versjoner av saken er publisert på forskning.no og sosiologen.no

Fakta

• Aashamar har brukt videodata fra samfunnsfagundervisning på ungdomstrinnet i norske, svenske og danske klasserom.
• Han har brukt både kvalitative og kvantitative metoder for å analysere funnene.
• Prosjektet er en del av Kvalitet i nordisk undervisning (QUINT)- senteret og LISA Nordic-studien.