Hvorfor fører dårlig økonomi og påfølgende stress i familien til atferdsvansker for noen barn, men ikke for andre?
– Når vi sammenstiller ulik forskning på barn og lavinntektsfamilier, kan vi nå forklare hvorfor noen barn i slike familier utvikler adferdsvansker og andre ikke, sier forsker.
En versjon av saken ble først publisert på forskning.no
Forskning viser at barn som lever i familier med lav inntekt har større sannsynlighet for å utvikle atferdsvansker enn andre barn. Forskere har også grunn til å tro at dette kan skyldes at foreldre i slike familier har høyere nivåer av stress på grunn av økonomiske belastninger. Likevel er det langt fra alltid, at barn som vokser opp i familier med dårlig økonomi utvikler atferdsvansker.
Hvorfor er det slik?
Egenskaper hos barnet
Det har forskere ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) forsket på. I en ny forskningsartikkel viser forsker Gülbin Şengül-İnal og hennes forskerkolleger, at en egenskap ved barnet kan være en del av forklaringen på hvorfor dårlig økonomi og påfølgende stress i familien kan føre til flere atferdsvansker for noen barn, men ikke for andre.
– I vår studie finner vi at det kun er enkelte barn i lavinntektsfamilier som utvikler adferdsvansker. Vi finner også at det er egenskaper hos barnet som kan føre til at barnet utvikler en vanskelig adferd, sier Şengül-İnal.
Denne egenskapen beskriver hun som «hvor sensitivt barnet er for påvirkninger fra omgivelsene».
Hva er kjennetegnene på barn som er sensitive for påvirkning fra omgivelsene?
Ifølge forskerteamet kan barn som er sensitive for påvirkning fra omgivelsene ha disse kjennetegnene:
- Barnet har lett for å gråte
- Barnet blir lett opprørt eller trist
- Barnet reagerer intenst når det blir opprørt
Om forskerteamet
Şengül-İnal skriver doktorgrad om familieøkonomi og familierelasjoner i familier med barn mellom 0 til 5 år. Denne studien bygger på doktorgradsarbeidet hennes.
Studien har hun utført sammen med professor Henrik Daae Zachrisson og førsteamanuensis Nicolai Topstad Borgen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO og CREATE – Senter for forskning på likhet i utdanning, samt professor Eric Dearing ved Boston College, USA. Dearing er ansatt som professor II i en bi-stilling ved Institutt for spesialpedagogikk.
Forskerne finner nye sammenhenger
I studien sammenstiller forskerteamet to forskningstradisjoner.
Den ene tradisjonen, i hovedsak fra USA, viser at det er en sammenheng mellom lav inntekt og høyt stressnivå i familien. Et høyt nivå av stress i familien kan både handle om at det er mye konflikter mellom foreldrene, men også at foreldrene har symptomer på angst eller depresjon. Denne forskningstradisjonen peker på at stress i familien kan ha konsekvenser for barnas oppvekstmiljø og føre til atferdsvansker hos barnet. Adferdsvansker kan enten bli uttrykt som sinne og irritasjon eller ved at barnet trekke seg tilbake, blir engstelig eller trist.
Den andre forskningstradisjonen ser på hvordan noen barn er mer utsatt enn andre for å bli påvirket av oppvekstmiljøet og finner at noen barn i større grad enn andre reagerer på påvirkninger fra omgivelsene.
– Vi har knyttet disse to forskningstradisjonene sammen, og utviklet en hypotese om de barna som er sensitive for påvirkninger fra omgivelsene. Vår antakelse er at disse barna både bidrar til at foreldre opplever mer stress når familieøkonomien er dårlig og utvikler mer atferdsvansker, når foreldrene blir mere stresset på grunn av den dårlige økonomien, sier Şengül-İnal.
Grepet som forskerne tar ved å kombinere de to forskningstradisjonene gir resultater. De kan svare på spørsmålet om «Hvorfor fører dårlig økonomi og påfølgende stress i familien til flere atferdsvansker for noen barn, men ikke for andre?» De kan også se helt nye sammenhenger mellom sensitive barn, lav familieøkonomi, familiestress og utvikling av adferdsvansker hos barn.
Støtte i den norske mor, far, og barn-undersøkelsen (MoBa)
Forskerteamet ved Institutt for spesialpedagogikk finner støtte for hypotesen om sammenhengen mellom sensitive barn, lav familieøkonomi, familiestress og utvikling av adferdsvansker i data fra studien Den norske mor, far, og barn-undersøkelsen (MoBa), som pågår ved Folkehelseinstituttet. Det er hentet ut informasjon om atferdsvansker, når barnet er fem år gammelt og informasjon om stress i familien, når barnet er tre år gammelt. Informasjon om familiens inntekt i barnets første leveår er hentet fra inntektsregisteret hos SSB.
Den norske mor, far, og barn-undersøkelsen (MoBa) er en av verdens største helseundersøkelser og har pågått i 25 år. 114 000 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre deltar og det er samlet inn omfattende informasjon om barna og deres familier.
Effekten «Double Jeopardy»
Grundige analyser av MoBa-dataene ga tydelige resultater. Når mor rapporterer mer stress når familieinntekten er lav, ser forskerne at det er mer negativ adferd hos sensitive barn:
– Vi fant en effekt som vi kaller «Double Jeopardy». Dårlig økonomi i kombinasjon med sensitive barn gir økt risiko for utvikling av adferdsvansker hos disse barna, forklarer Şengül-İnal.
Şengül-İnal sier videre at det er viktig at de nå kan påvise denne effekten i familier i Norge, som til sammenligning med familier i mange andre land, lever i et velferdssamfunn.
Professor Henrik Daae Zachrisson fra forskerteamet sier at de nye forskningsfunnene og denne egenskapen ved barnet – hvor sensitivt det er for påvirkninger fra omgivelsene – bidrar til å forklare hvorfor dårlig økonomi og påfølgende stress i familien kan føre til atferdsvansker for noen barn, men ikke for andre.
Å forebygge utvikling av adferdsvansker
Hva foreslår forskerteamet ved Institutt for spesialpedagogikk, at hjelpeinstanser bør gjøre for å unngå at sensitive barn i familier med dårlig økonomi og mye stress utvikler adferdsvansker?
Sensitive barn trenger innsats fra flere instanser, og forskerteamet mener at hjelpeinstansene som skal bidra med hjelp til disse barna bør samarbeide mer, slik at den samlede hjelpen er helhetlig.
– For eksempel vil det være viktig for fagpersoner på helsestasjoner å danne seg et helhetlig bilde av barna, slik at de kan bidra med den ekstra nødvendige støtten og oppfølgingen i familier der barna ser ut til å være spesielt sensitive for det som skjer rundt dem, avslutter Şengül-İnal.