Klar økning i mobbing: Vi trenger et mobbeløft i skolen!

Jonas (14) orker ikke lenger å gå på skolen. Hver morgen når han ankommer skolen får han høre tilrop fra gutta i klassen som: «Hvorfor er du på denne jorden? Du fortjener ikke å være i live.» De samme kommentarene florerer til Jonas via appen Jodel på kveldstid.

Videre spres det usanne og stygge rykter om ham, som de andre elevene i klassen ser ut til å tro på. Jonas kjenner det knyter seg i magen og tårene presser på, samtidig som han forsøker å ta seg hardt sammen for ikke «å tape ansikt» blant gutta. I friminuttene låser han seg inne på do, for slik å skjule for de voksne på skolen at ingen i klassen vil være med han.

En dag orker han ikke mer og bryter fullstendig sammen når moren hans spør om hvordan han egentlig har det. Jonas har i dag blitt en del av statistikken som viser at elever som blir mobbet, er ekstra utsatt for å bli skolevegrere.

Elevundersøkelsen for 2023 viser en klar økning blant elever i grunnskolen som opplever mobbing. Rapporten «Mobbing på skolen» viser at totalt ti prosent av norske elever opplever å bli utsatt for mobbing, at alle former for mobbing øker og at skolens tiltak ofte ikke hjelper.

Kanskje det er dette som skal til for å bekjempe større deler av mobbingen blant barn og unge?

Her i Bergen viser tall fra samme undersøkelse at hver sjuende ungdomsskoleelev blir mobbet. Det gir grunn til bekymring at så mange barn og unge forteller om mobbing.

Et nasjonalt mobbeløft

Fra forskningens side har det i flere år vært pekt på at voksne som er til stede og bryr seg, er et viktig tiltak i kampen mot mobbing. Her gjør mange lærere og skoler allerede en kjempejobb, men spørsmålet er likevel om de kommer til kort grunnet liten tid til kompetanseheving.

Mange skoler har riktignok valgt å innføre ulike mobbeprogrammer, uten at dette nødvendigvis har gitt en ønsket effekt. Spørsmålet blir om vi fremover trenger en tydeligere nasjonal føring og fellesforpliktelse mot mobbing - en nasjonal satsning, eller et «Mobbeløft» om en vil, fram mot 2030.

Et slikt tiltak kan være med på å sikre at alle landets skoleansatte gis en spesifikk opplæring på forebygging, konflikthåndtering og grep som retter seg direkte mot mobbing. I tillegg må det fokuseres på hvordan skolen kan styrkes som et godt og trygt læringsfellesskap.

Fokus på sosiale forhold, ikke eleven som mobber

Internasjonalt ser vi nå en trend hvor land som New Zealand og Australia jobber med å utvikle såkalt restorative practice som et svar mot krenkelser, mobbing og vold i skolen. Restorativ praksis eller gjenopprettende praksis er en proaktiv måte å jobbe med mennesker og verdier på. Metodens fokus er å utvikle konfliktforståelse og gjenopprette mellommenneskelige relasjoner der mobbing har funnet sted.

Nyere forskning viser til hvordan slike gjenopprettende praksiser kan være et godt alternativ for å bygge relasjoner, positive sosiale ferdigheter, veilede atferd og fremme konfliktløsning. Hensikten er å endre kulturen på den enkelte skole.

Det handler om å ikke se eleven som problemet, men i stedet ha fokus på de sosiale faktorene som har vært med på å forme elevens handlinger.

Eierskap til egne handlinger og reparere skade

Innenfor et slikt restorativt perspektiv er spørsmålet også hvordan man kan hjelpe den eleven som mobber eller utøver vold. Tanken er at hen trenger hjelp med å håndtere den situasjonen hen har viklet seg inn i.

Her må lærere og andre skoleansatte trenes i hvordan de kan få elevene som mobber til å ta eierskap til sine egne handlinger. Det innebærer å praktisere empati og rettferdighet, for å reparere skaden de har forårsaket.

Dette kan fremme elevmedvirkning (jmf. ny opplæringslov, §10-2) ved at elevene inviteres inn som likeverdige partnere i skolens arbeid med å legge til rette for et trygt og godt læringsmiljø.

Det er selvsagt også viktig at den som er utsatt for mobbing gis oppmerksomhet, for å skape trygghet og sørge for gjenoppreisning med utgangspunkt i offerets perspektiv.

Dialogen står sentralt

Gjenopprettende praksiser spiller på et vell av ulike pedagogiske metoder hvor dialog er sentralt. Disse kan læreren ta i bruk for å reparere elevrelasjoner som har blitt skadet gjennom mobbing.

Et eksempel kan være å ta i bruk dialogsirkler og fredssirkler i klassen, hvor elevene skal lære å lytte, dele sine historier og følelser og trene på å forstå andres perspektiver. Tanken er at gjensidig respekt fremmer empati og tillit.

Konflikthåndtering kan fort gjøre mer skade enn nytte hvis ikke problemet håndteres på en god nok måte fra skolens side.

I tilfeller med mobbing må de voksne på skolen vite hva de skal gjøre, samtidig som eleven opplever at det faktisk skjer noe. Like viktig er måten den voksne snakker og tenker om den/de som mobber.

Konflikthåndtering kan fort gjøre mer skade enn nytte hvis ikke problemet håndteres på en god nok måte fra skolens side.

Definisjon henger sammen med tiltak

Gjenopprettende praksiser kan videre sees i sammenheng med mobbedefinisjonen at «mobbing hindrer opplevelsen av å høre til, av å være en betydningsfull person i fellesskapet og ha muligheten til medvirkning» (Lund et al. 2017).

Å se på mobbing som sammensatte sosiale reparasjonsprosesser, kan bidra til at skolene setter inn et ekstra gir for å arbeide systematisk med trivsel og relasjonsutvikling i elevgruppene.

Slik vi ser det, trengs det fremover et «mobbeløft» i form av et tydeligere nasjonalt fellesverktøy for å forebygge mobbing i skole. Dette kan være med på å gi norske skoler og kommuner ny energi og en bredere tilnærming til mobbeproblematikken.

Ved for eksempel å involvere barn og unge i gjenopprettende samhandlingsprosesser vil de lettere kunne tilegne seg verdifulle erfaringer som ansvarlige samfunnsborgere. Kanskje det er dette som skal til for å bekjempe større deler av mobbingen blant barn og unge?