Lærerrommet: Hvordan takle kontroversielle tema i klassen
Mange lærere syns det er vanskelig å håndtere kontroversielle tema i klasserommet. De vil helst ikke utsette elevene sine for debatter som kan såre og skape splittelse.
I denne episoden av vår podkast Lærerrommet snakker vi om hvordan lærerne kan gi elever fra alle samfunnslag evne og vilje til demokratisk deltakelse, både på skolen og senere i livet. Om hvordan skolen kan motvirke den økende polariseringen i samfunnsdebatten – og hvorfor det er så viktig at lærerne faktisk tar tak i kontroversielle tema i klasserommene. Det må bare gjøres på den riktige måten, ifølge våre to gjester: Ida Cathrine Grøvan Ruud, lærer i engelsk og samfunnsfag på Hakadal ungdomsskole og Evy Jøsok, tidligere lærer og nå lærerutdanner og forsker ved Oslo Met.
Jøsok er blant forfatterne av den ferske studien ”Hvordan få ungdom til å delta i demokratiet”. I episoden deler hun viktige funn og spennende refleksjoner fra både sin egen og andres forskning på feltet.
Stor nedgang i demokratiforståelse
Overordnet del av lærerplanene slår fast at skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Norge har alltid skåret svært høyt på den internasjonale ICCS-undersøkelsen som jevnlig kartlegger de unges demokratiforståelse. Men tallene fra høsten 2023 gir grunn til ettertanke; selv om engasjementet blant norske 14-åringer fortsatt er høyt, er Norge deltakerlandet med størst nedgang siden 2016.
Deler nyttige erfaringer
Det er disse tallene Evy Jøsok og hennes kollega har foretatt et dypdykk i – med spennende og noe uventede funn som resultat. I denne episoden forteller hun blant annet om hvilke elevgrupper som har høyest politisk mestringsfølelse, hvilke som har lavest - og hva som skal til for å løfte elevene som føler de har lite å bidra med. Jøsok og samfunnsfaglærer Ida Cathrine Grøvan Ruud deler sine erfaringer og gir nyttige innspill til hvordan lærere kan håndtere konfliktfylte temaer uten at det skaper konflikter og vanskelige følelser i klasserommet.
De reflekterer blant annet rundt spørsmål som:
- Hvorfor er det så viktig at ungdom opplever en politisk mestringsfølelse?
- Hvor går grensen for hvilke meninger en lærer kan tolerere i klasserommet
- Hvordan håndtere at meningene våre i stor grad er knyttet til identiteten vår, og at uenighet raskt kan oppleves svært personlig?
- Hva med elefanten i klasserommet – mange unge er sterkt påvirket av foreldrenes meninger?
- Hvilken plass har lærernes egne synspunkt i klasserommet, og er det greit at de bruker politiske og religiøse symboler på skolen?