Et voksende problem i samfunnet er at mange unge sliter med depresjoner. Forskere kan ha funnet et tiltak som forebygger og reduserer depresjon som igjen gjør at ungdommen ønsker å fullføre VGS i større grad.

En versjon av saken er publisert ble først publisert på forskning.no

(Videoproduksjon: Colvin / UiO)

Frafall, altså å gi opp skolegangen, regnes som et av de største problemområdene i norsk skole. Å bestå videregående opplæring har mye å si for å lykkes å få en jobb, og også for veien videre i karrieren. Å ha en jobb å gå til har mye å si for følelsen av å være en del av samfunnet.

Det har lenge vært et politisk mål at flest mulig skal fullføre videregående skole innen normert tid; Tre år for studiespesialisering, og fire år for yrkesfag. I EU er målet tallfestet: maks én av ti skal droppe ut av skolen.

– Dessverre dropper én av fem ut av vgs. Fire av ti elever trenger et eller flere år ekstra for å fullføre videregående.

Dette sier Oda Charlotte Larsen Sætre, som er utdannet spesialpedagog og jobber som Pedagogisk-psykologisk rådgiver i Porsgrunn kommune. Hun har forsket på tiltak mot depresjon, for å forebygge frafall i videregående skole.

Oda Charlotte Larsen Sætre, utdannet spesialpedagog ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, og nå Pedagogisk-psykologisk rådgiver i Porsgrunn kommune

– Fra tidligere internasjonal forskning, vet vi at det er en sterk sammenheng mellom å droppe ut av skolen og depresjon. Vi vet også at depresjon er vanligst i alderen 15 – 21 år, forteller Sætre.

Sætre og hennes forskerkollegaer ville derfor undersøke om «Mestringskurs for ungdom» mot depresjon - utviklet av psykolog Trygve Børve - ville gjøre noe med ønsket om å droppe ut av skolen.

Vil metoden som forebygger depresjon, også redusere ønsket om å droppe ut av skolen?

Over 200 videregående-elever mellom 16 og 19 år deltok i prosjektet. Alle gikk første eller andre året på videregående, og hadde rapportert milde til moderate symptomer på depresjon. De fikk også symptomene bekreftet når de ble kartlagt før de bli invitert til studien.

Så ble gruppen delt i to. Den ene gruppen fikk et gruppebasert tiltak over 14 uker, gjennom kurset som kalles «Mestringskurs for ungdom» – tidligere kalt «Depresjonsmestring for ungdom». Gjennom kurset lærte ungdommene å endre eget tankemønster og mestre egen hverdag. Ungdommene lærte herved strategier som forskerne vet fungerer, basert på tidligere forskning.

Målet var å redusere og forebygge symptomer, samt forebygge tilbakefall av depresjon.

Kurset bestod av ti sesjoner hvor behandlerne la vekt på ungdommens egne refleksjoner og aktiv deltagelse. Tanken bak var at ungdommen skulle lære seg å se sammenheng mellom tankemønster og nedstemthet. De fikk også kunnskap om hvilke faktorer som øker risikoen for nedstemthet og depresjon. I tillegg var det fokus på å lære dem hensiktsmessige mestringsstrategier for å takle symptomene på egenhånd. Kurset ble ledet av en trent kursleder og en hjelpe-kursholder.

Den andre gruppen deltok ikke, men mottok vanlig behandling der de bodde. De fikk altså den behandling som kommunen praktiserte ved denne typen problemstilling hos ungdom.

For å se om tiltaket hadde effekt, så måtte vi sammenligne de som fikk mestringskurset med en gruppe som ikke deltok på kurset. Dette kaller vi en randomisert kontrollstudie på forskerspråk, forklarer Sætre.

Tiltaket har langtidseffekt

Resultatene viste: den gruppen elever som var en del av «Mestringskurset for ungdom» hadde mindre tegn på depresjon etter tiltaksperioden sammenlignet med gruppen som ikke fikk tiltaket.

Forskerne så også forskjeller i ønsket om å droppe ut av skolen et halvt år etter gjennomført kurs: Mestringskurset gjør at ungdommene i større grad ønsker å fullføre skolen

– Vi kan med sikkerhet si at denne metoden har hatt god effekt, både mot depresjon og i forhold til deltagernes ønske om å fullføre skolen.

Sætre synes det derfor er lett å komme med en sterk anbefaling til ungdom som går med triste tanker, og ønsker om å droppe ut av skolen:

– Be om utredning for symptomer på depresjon. Hvis du får beskjed om at du «bare» har milde symptomer, ikke vent og se. Be om «Mestringskurs for ungdom». Kurset er gratis og tilgjengelig over hele landet.

For å få svar på hvordan mestringskurset faktisk påvirker tall på frafall, må forskerne undersøke registerdata. Forskerne har nå informasjon fra fylkeskommunens register over hvem av de som deltok i studien som fullfører vgs, og det blir spennende å se hva disse tallene sier.

Faktaboks depresjon

Depresjon

Alvorlighetsgrad av depresjon (ICD-10) som var gjeldende da forskningsstudien ble gjennomført

Mild depresjon / Moderat depresjon / Alvorlig depresjon:

  • Ved mild depresjon er to av de tre første, og minst to av de syv siste symptomene til stede, ingen av symptomene skal være intense.
  • Ved moderat depresjon er to av de første tre symptomene til stede, og tre eller fire av de syv siste symptomene til stede.
  • Ved alvorlig depresjon er de tre første, og minst fire av de syv siste symptomene til stede.

Symptomer:

  1. Vedvarende tristhet eller irritabel sinnsstemning
  2. Tap av glede og interesse (for aktiviteter som tidligere har interessert ungdommen)
  3. Tap av energi og redusert aktivitet (økt trettbarhet)
  4. Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet
  5. Nedsatt selvtillit / Selvfølelse
  6. Selvbebreidelse / skyldfølelse – idéer om å være verdilæs
  7. Svare og pessimistiske forestillinger om fremtiden
  8. Ideer om eller handlinger knyttet til å skade seg selv eller ta sitt eget liv
  9. Forstyrret søvn
  10. Endret appetitt

Mestringskurs for ungdom (DU)

Mestringskurs for ungdom (DU) | Rådet for psykisk helse

Litteraturhenvisninger

Oda Charlotte Larsen Sætre, Serap Keles & Thormod Idsoe (2023): Association between Intention to Quit School and Youth Depression: A Cluster Randomized Controlled Trial of the Effects of a Group CBT Course, Scandinavian Journal of Educational Research. Open Access.

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00313831.2023.2175242

Børve T. Manual for Depresjonsmestring for ungdom [manual for adolescent coping with depression course]. Oslo: Rådet for psykisk helse (The Norwegian Council for Mental Health - NCMH); 2012