Ny metode kartlegger ungdoms engasjement

Hvordan blir ungdom engasjert i samfunnet rundt - og i politikk? I Norge og mange andre europeiske land ser forskere og politikere at engasjement og interesse for politikk er synkende blant ungdom.

– Dette er bekymringsfullt siden ungdommenes perspektiver er viktig for gode beslutninger som angår dem. Vi ønsker å forstå hva som skaper initiativ og engasjement hos ungdom, hva som får de til å delta i lokale demokratiske prosesser og engasjere seg i fritidsmiljøet sitt, sier prosjektleder Oddrun Samdal.

Deltakelse i demokratiske prosesser i dagliglivet er også med på å utvikle demokratiske ferdigheter og tillit til demokratiet, og det er viktig for at ungdom skal bli aktive medborgere. Men hva skal til for å komme dit?

I forskningsprosjektet ENGAGED vil Samdal og forskerkollegaer finne ut hva som gir næring til samfunnsengasjementet. Forskere fra Norge, Spania, England, Portugal og Romania deltar, og prosjektet ledes fra Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL), Det psykologiske fakultet ved UiB. Her har forskerne deltatt i et forskningsnettverk om ungdom i mange år allerede.

Helt ny skala kartlegger engasjement

Som grunnlag for den nye skalaen vil forskerne bruke tre store informasjonskilder med innsamlede data: Fra Health Behavior in School-aged Children (HBSC), kvalitative dybdeintervjuer med ungdommene og fra deltakelse i de ulike ungdomsgruppene.

Målet vårt er at de politikk-anbefalingene europeisk ungdom lager i løpet av prosjektet skal tas i bruk, og vi vil utvikle en ny skala som kartlegger engasjement hos ungdom.
Oddrun Samdal, professor

Spørreskjemadata fra 50 land, inkludert Norge, fra HBSC-undersøkelsen, sørger for at forskerne kan se på endringer over tid og på tvers av land (knyttet til ungdoms engasjement). Samdal og forskerkollegaer ved UiB overtok ledelse og koordinering av HBSC i juni.

Måler identitet

Prosjektet skal se på ungdommers sosiale, kulturelle og politiske identitet, deres engasjement i samfunnet rundt samt deres deltakelse i de demokratiske beslutningsprosessene.

– Det er helt sentralt å forstå tilhørighet i denne sammenhengen. Hvordan skapes kulturell, sosial og politisk tilhørighet? Og hvordan utvikles ungdoms identitet ut fra dette igjen?

Det handler om ulike prosesser ungdom inviteres inn i, alt fra elevråd til ulike foreninger. Alt dette er med på å utvikle ungdommers identitet og engasjement. Forskerne vil og se på ungdoms opplevelse av tilhørighet til lokalmiljøet. Hvilken betydning kan dette få for engasjementet deres? De vil også se på hvem av ungdommene som tar initiativ og hvorfor. Hvordan kommer ungdommer i kontakt med ulike grupper og prosesser, og hva kjennetegner ungdom som bryr seg om lokalmiljøet sitt?

– Det kan for eksempel handle om en innsamlingsaksjon, dugnadsarbeid eller frivillig trenerarbeid. Hvem blir med og hva er det som inspirerer de?

Levekår som pådriver?

Utvalget er ungdom fra 13-25, og det handler om å studere hvordan samfunnsengasjement utvikler seg ila denne ungdomsperioden. Forskerne vil sette et ekstra søkelys på minoritetsungdom, for å se på om de har egne behov som bør møtes.

– Kanskje er deres erfaringer spesielt drivende for å endre levekår, og da er det interessant å undersøke om dette fører til et sterkere engasjement, sier Samdal.

Denne delen av prosjektet blir gjennomført av forskere i Romania, hos Rom folk, og funn herfra sammenlignes så med funn fra andre regioner. Samdal peker på at den kunnskapen prosjektet gir kan være med på å styrke demokratiet og demokratiske prosesser i Europa. Det vil også kunne være med å legge til rette for at ungdom får gode muligheter til å engasjere seg og bli aktive samfunnsborgere som bruker stemmeretten sin.

– Og da blir det også viktig å vite hva som gjør at ungdom deltar før de er 18.

Living labs med politikk-anbefalinger

I tillegg til fokusgrupper og spørreskjema skal forskerne bruke Living Labs i England, Portugal og Spania.

– Det betyr at forskerne går direkte inn og samarbeider med ungdom som deltar i frivillige organisasjoner i lokalmiljøet som arbeider med minoritetsgrupper, og i andre egne ungdomsgrupper.

Ungdommene jobber frem forslag til politiske løsninger og handlingsplaner for politisk engasjement og presenterer disse for politikere.

– Jeg tror ikke vi kan overvurdere betydningen av å oppleve tilhørighet i et lokalmiljø og viktigheten av dette i forhold til ungdoms engasjement, avslutter Oddrun Samdal.