Samarbeid mellom skole og skolehelsetjeneste – hva forskningen forteller oss

I over 100 år har helsesykepleier vært en nøkkelperson i samarbeidet mellom skole og helsesektoren. Fra politisk hold har det vært en tydelig uttalt satsing på å styrke og effektivisere det flerfaglige samarbeidet slik at helsesykepleier kan involveres i tidlig innsats, samt avlaste og støtte lærere i tilrettelegging av undervisning (Meld. St. 21 (2016–2017) og Meld. St. 19 (2014–2015)). Med fagfornyelsen og innføringen av nytt læreplanverk har skolen fått et utvidet ansvar for å undervise elevene i folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema. Dermed kan det virke naturlig også å involvere helsesykepleiers kompetanse i selve undervisningen.

I denne artikkelen vil vi presentere det vi vet om tverrfaglig samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten ut fra funn fra en intervensjonsstudie og en gjennomgang av forskning på samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten.

Helsesykepleier – en knapp ressurs

Helsesykepleiere har et bredt spekter av oppgaver de skal dekke innenfor rammene av Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten. Disse omfatter alt fra obligatorisk vaksinering og helsesamtaler til undervisning om kosthold eller digital mobbing og oppfølging av enkeltelever med individuell utviklingsplan eller bekymringsfullt høyt fravær, for å nevne noen. En viktig kjerne i helsesykepleieres virke er dessuten å være fysisk tilgjengelig for elever som på eget initiativ ønsker en samtale (Helsedirektoratet, 2017). Etter innføringen av de nasjonalfaglige retningslinjene viser studier imidlertid at helsesykepleiere har fått både flere og mer sammensatte oppgaver (Sintef, 2020). De rapporterte at de i større grad må prioritere hva de bruker tid på, og hele 60 prosent oppga at de ikke har tilstrekkelig tid til å gjøre de lovpålagte oppgavene. Undersøkelsen viste dessuten at det særlig er helsefremmende tiltak på gruppe- og skolenivå som helsesykepleiere ser seg nødt til å nedprioritere. Halvparten svarte at de måtte nedprioritere tiltak som skulle fremme et godt psykososialt miljø.

Denne situasjonen ble ytterligere forverret under koronapandemien. Den reelle sykepleier−elev­tettheten sank betraktelig da helsesykepleiere, i likhet med andre helsearbeidere, ble omdirigert til å jobbe med testing, smittesporing og vaksinering under koronapandemien (Caspersen mfl., 2021). Langtidseffektene av dette er ennå ikke kjent, men det er tegn til at spesielt sårbare elever har hatt en økning i psykiske plager, fravær og dermed potensielt læringstap (Caspersen mfl., 2021; Bakken mfl., 2020; Eriksen & Davan, 2020; Hafstad & Augusti, 2020; Parr mfl., 2021).

Slik situasjonen er ved de fleste skoler i dag, er helsesykepleier en knapp ressurs. Et velfungerende og målrettet samarbeid mellom helsesykepleier og skolens personale er en forutsetning for at disse timene brukes optimalt. Det er derfor viktig med kunnskap om faktorer som fremmer eller hemmer dette tverrfaglige samarbeidet.

I vår litteraturgjennomgang har vi ønsket å besvare følgende spørsmål: Hva vet vi om det tverrfaglige samarbeidet mellom helsesykepleier og skolens personale, basert på nyere forskning i en norsk og skandinavisk kontekst?

Før vi presenterer resultatene fra litteraturgjennomgangen, vil vi kort omtale resultatene fra effektstudien Et lag rundt eleven: Økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert samhandling med skole (Federici mfl., 2020). Denne studien er for øvrig tidligere omtalt i Bedre Skole nr. 4-­2021 (Federici mfl., 2021).

Funn fra studien Et lag rundt eleven

Et lag rundt eleven var en randomisert kontrollert studie, og er den største effektstudien som er gjennomført av helsesykepleiere i Norge. Formålet med studien var todelt: teste effekter av økt bemanning, og undersøke hvorvidt denne økningen ble benyttet i et systemrettet og strukturert samarbeid med skolen rettet mot det psykososiale miljøet til elever på 5.−7. trinn (Federici mfl., 2020). Tolv kommuner og hele 108 skoler deltok i studien, og halvparten av disse fikk 3,25 timer med ekstra, tilstedeværende helsesykepleierressurs i to år. Man fant imidlertid ingen effekter av tiltaket på elevenes trivsel og læring, målt med data fra Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og karakterer (Federici, Helleve, Midthassel, Bergene & Alne, 2021).

Studien inkluderte også en rekke intervjuer med rektorer, lærere og helsesykepleiere. Disse ble gjennomført for å undersøke det tverrfaglige samarbeidet og hvilke faktorer som hemmet eller dette. Funnene peker på at helsesykepleiere er høyt verdsatt blant ansatte ved skolen. Samarbeid mellom lærere og helsesykepleiere varierte imidlertid, både mellom og innenfor skolene. På enkelte skoler klarte man å etablere et systematisk samarbeid som i liten grad var personavhengig, mens det ved andre skoler var prisgitt personlige relasjoner, eller hvor helsesykepleiers kontor var plassert på skolens område. Jevnlig kontakt over tid gjennom for eksempel regelmessige møter, syntes å styrke relasjonen mellom lærer og helsesykepleier. Derimot nevnes mangel på kontinuitet når det gjelder personell, rekrutteringsutfordringer og syke- og foreldrepermisjon som faktorer som synes å ha en negativ påvirkning på samarbeid.

En litteraturgjennomgang

Forskningsprosjektet vårt (litteraturgjennomgangen) er inspirert av metoden i systematisk litteratursøk og oppsummering (systematic search and review). Den kombinerer fordelene med en kritisk og narrativ oppsummering av forskning med et systematisk litteratursøk (Grant & Booth, 2009). Vi søkte systematisk i både internasjonale databaser (ERIC, Web of Science, PsychInfo), nordiske databaser og Journal for School Nursing for 2010–2021. Vi vurderte studier på engelsk og skandinaviske språk. I selve søket i titler og sammendraget brukte vi de engelske søkerordene: «school nurse» AND «school health». Vi inkluderte studier som samlet inn data før koronapandemien brøt ut i mars 2020, da dette representerer en unntakssituasjon i skolen. Tabell 1 oppsummerer seleksjonskriterier, det vil si kriteriene for inklusjon og eksklusjon i litteraturgjennomgangen. Nedenfor presenterer vi funn fra de inkluderte studiene fra Norge og Sverige, før vi diskuterer de sentrale funnene fra litteraturgjennomgangen og ser den i lys av den norske studien Et lag rundt eleven. Vi vil også drøfte behovet for mer forskning.

For Danmark identifiserte vi ingen studier. Majoriteten av studiene benyttet kvalitative metoder for innsamling av data, primært individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer. Vi identifiserte i tillegg fire studier som undersøker effekter av tiltak, og hvor resultatene er på elevnivå.

Tabell 1: Seleksjonskriterier i litteraturkartleggingen

	Inklusjonskriterier	Eksklusjonskriterier
Kontekst	skole	utenfor skole
Populasjon	alle elever eller større undergrupper	elever som får spesialundervisning eller har en diagnose
Tiltak/eksponering	tverrfaglig samarbeid mellom helsesykepleier og skolens personale om universelle og forebyggende tiltak	individuelle eller spesifikke tiltak (f.eks. mot elever med en spesiell diagnose); studier som ikke omhandler samarbeid selv om helsesykepleier er en informant
Studiedesign	kvantitative studiedesign kvalitative studiedesign	dokumentanalyse
Geografisk område	Norge, Sverige og Danmark	utenfor Skandinavia

Ni studier om samarbeid helsesykepleier og skolen

Vi inkluderte ni studier, det vil si sju studier fra Norge og to fra Sverige, som har undersøkt betydningen av systemrettet samarbeid mellom helsesykepleier og skole for å styrke det psykososiale læringsmiljøet. Tabell 2 kartlegger studiene som inngår, med tanke på tiltak, populasjon, utfall og studiedesign. Deretter oppsummeres hovedfunnene i tekst. Borg og Drange (2019) ønsket å identifisere hvordan tverrfaglig samarbeid ble forstått og praktisert ved case-skolene. De fant at lærere rapporterte om manglende samarbeid med helsesykepleiere grunnet taushetsplikt og begrenset tid på skolen. Dette medførte at lovpålagte oppgaver som vaksinering samt individuelle samtaler med elevene ble prioritert fremfor samarbeid med lærere om forebyggende arbeid. Skolene opplevde at det var utfordrende å samkjøre helsesykepleiere og skolens personale slik at de fikk en felles forståelse, og dette gikk på bekostning av samkjørt innsats, samarbeid og nytenkning. Tilstedeværende helsesykepleier var en forutsetning, men ikke i seg selv tilstrekkelig for et tett samarbeid med lærere. Tiltak ble iverksatt for å etablere en arena der helsesykepleier og skolens personale kunne øke sin kunnskap om hverandres kompetanse og diskutere barrierer mot tverrfaglig samarbeid. For å lykkes med dette var man avhengig av at skoleledelsen tok på seg et tydelige ansvar og opplevde eierskap til tiltaket.

Tabell 2 Studier relatert til samarbeid

Studie-id	Tiltak	Populasjon	Utfall	Studiedesign
Norge
Borg & Drange (2019)	tverrfaglig samarbeid i skolen	Barneskole	forståelse av faktorer som fremme og hindre tverrfaglig samarbeid	kvalitative fokusgruppe-intervjuer og kunnskaps-oppsummering
Borg & Pålshaugen (2018)	tverrfaglig samarbeid mellom lærere og skolehelsetjenesten	Grunnskole	organisering, kvalitet og grad av innovasjon ift. tverrfaglig samarbeidet. (lærer og helsetjenestenivå)	aksjonsforskning; spørreskjema
Granrud, Anderzèn-Carlsson, Bisholt & Steffenak (2019)	tverrfaglig samarbeid mellom HS og skolen tilknyttet elevers mentale helse	Ungdomsskole	opplevd samarbeid om elevers mentale helse (HS-nivå)	kvalitative intervjuer
Clancy mfl. (2013)	samarbeid mellom HS og andre sosial- og helseprofesjoner i kommunen	grunnopplæring	suksesskriterier for samarbeid relatert til kommunestørrelse og møtehyppighet (HS-nivå)	tverrsnittsstudie, spørreskjema; registerdata
Dahl og Crawford (2017)	tverrfaglig samarbeid mellom HS og andreprofesjoner	grunnopplæring	HS opplevelser og erfaring med tverrfaglig samarbeid (HS-nivå)	kvalitative intervjuer
Ekornes (2015)	læreres rolle overfor elever som sliter psykisk, samt støtte og samarbeid med HS og mental helse- personell	grunnopplæring	Rolleforståelse, samarbeidsområder og -utfordringer (lærernivå)	fokusgruppeintervjuer og spørreskjema
Mælan (2020)	tverrfaglig samarbeid mellom lærere og profesjonsutøvere som jobber med mental helse	grunnopplæring	Rolleforståelse, tverrfaglige relasjoner,	kvalitative case-studier
Sverige
Beckman og Hagquist (2015)	HS' arbeid med forebygging av mobbing	grunnopplæring	grad av tverrfaglig samarbeid, individrettet eller miljørettet årsaksforståelse og tiltak	kvalitative fokusgruppe-intervjuer
Gådin, Weiner og Ahlgren (2013)	HS involvert i helsefremmende intervensjon på en skole	barneskole	øke empowerment, likestilling mellom kjønn og medvirkning hos elever	intervensjon; kvalitative fokusgruppeintervjuer

Borg og Pålshaugen (2018) analyserte effekten av et FoU-­prosjekt som ønsket å undersøke hvordan samarbeidet mellom utdannings- og helseområdet er organisert for å bedre elevenes psykiske helse, og i hvilken grad og på hvilken måte prosjektet virket inn på samarbeidet. Det ble påvist en positiv sammenheng mellom FoU-­arbeidet og ny profesjonell praksis, og prosjektet syntes å ha forbedret kvaliteten på det tverrfaglige samarbeidet ved skolene. Organisatoriske aspekter ser ut til å være mindre viktige enn hvordan samarbeidet mellom aktører faktisk foregår, for eksempel basert på tillit.

Granrud mfl. (2019) hadde et lignende utgangspunkt for sin studie, det vil si hvordan helsesykepleiere opplevde tverrfaglig samarbeid og variasjon i deres opplevelser av dette samarbeidet når det gjaldt psykiske helseproblemer blant ungdomsskoleelever. Denne studien påviste betydningen av formelle strukturer for dette samarbeidet. Samtidig opplevde helsesykepleierne en begrenset innflytelse på samarbeidet og var avhengige av både rektor og lærere for at det skulle bli vellykket. Lærerne avgjorde hvorvidt de ville samarbeide med helsesykepleierne, og samtidig oppfattet helsesykepleiere lærerne som de viktigste samarbeidspartnere. Funnene fra disse studiene indikerer at tillit mellom helsesykepleiere og lærere, gjensidig respekt og en balanse i innflytelse mellom profesjonsutøvere fra ulike disipliner er viktig for et vellykket samarbeid i skolen. Andre forskere har sett på samarbeidet mellom profesjonsutøvere fra samme disiplin, det vil si helsesykepleiere og andre sosialfaglige profesjoner og helseprofesjoner. Clancy mfl. (2013) undersøkte det tverrfaglige samarbeidet mellom helsesykepleiere og andre profesjoner i norske kommuner av ulik størrelse for å finne hva som kunne bidra til et vellykket samarbeid. Studien viser at tillit, respekt og samarbeidskompetanse ble ansett høyest, mens formelle strukturer, økonomi og lederskap ble rangert nederst. Samarbeid viste seg å være lettere håndterbart i små kommuner. Samarbeid med psykiatrien ble savnet (Clancy mfl., 2013). Dahl og Crawford (2017) finner at tverrfaglig samarbeid sett fra helsesykepleiernes perspektiv trenger støtte på institusjonsnivå for å bidra til positive holdninger og for å frigjøre tilstrekkelig med ressurser og tid. Studien peker også på et behov for tydelige strategier for å unngå rolleoverlapp, interpersonelle og interprofesjonelle konflikter, samt for å redusere negativt stress.

I motsetning til studiene som har tatt helsesykepleiernes perspektiv, undersøkte Ekornes (2015) lærernes rolle i det tverrfaglige samarbeidet for å styrke elevenes psykiske helse. Funnene indikerer at lærerne opplever sin rolle som portvakt som avgjørende for å identifisere psykiske problemer blant elevene og melde fra om disse til spesialister. Samtidig opplever lærere at arbeid med psykisk helse er krevende, og de etterspør mer støtte og informasjon i form av tverrfaglig samarbeid. Seks utfordringer relatert til tverrfaglig samarbeid ble påpekt: 1) kommunikasjon og konfidensialitet, 2) tidsbegrensninger, 3) kontekstuell forståelse, 4) tverrfaglig kontakt, 5) skoleledelse, og 6) lærernes kompetanse om elevenes psykiske helse. I tillegg har Mælan, Tjomsland, Baklien og Thurston (2020) undersøkt lærernes og skoleledernes erfaringer med å samarbeide med ulike eksterne profesjonsutøvere, blant annet helsesykepleiere, særlig med tanke på psykisk helse. Funnene tyder på at skolepersonell vektlegger tiltak som fremmer en felles rolle­forståelse knyttet til lærere og helsesykepleier. Dette krever også at man skifter fokus fra enkeltelever til hele skolefellesskapet.

I Sverige undersøkte Beckman og Hagquist (2016) hvordan helsesykepleiere og sosialarbeidere ved skolen opplevde arbeid mot mobbing. To perspektiver trekkes frem: for det første et individuelt-­orientert perspektiv, hvor elevenes individuelle problemer ble betraktet som årsak til medvirkning i mobbing, og for det andre et miljøorientert perspektiv, der sosiale relasjoner og kontekstuelle faktorer ble betraktet som medvirkende årsaker til mobbing. I tillegg ble to ulike arbeidsmåter blant helsesykepleiere og sosialarbeidere identifisert: en ensom arbeidsstil karakterisert av relativt lite tverrfaglig arbeid og med fokus på individuell rådgivning, og en kollektiv arbeidsstil kjennetegnet av tverrfaglig arbeid og involvering i skolens forebyggende praksis. Forskere konkluderer med at skolehelsetjenesten inntar ulike og komplementære roller i skolens arbeid med mobbing. Skolehelsetjenesten kan også ha et annet perspektiv på hva som utgjør mobbing.

Gadin, Weiner og Ahlgren (2013) ønsket å forstå maktrelasjoner mellom ulike grupper barneskoleelever og implikasjoner for helsefremmende arbeid i skolen. En viktig del av intervensjonen besto i at alle elevene deltok i en serie av lærerstyrte diskusjonsgrupper om helse, skolemiljø og psykososiale faktorer ved skolen generelt. Forfatterne påpeker at skolehelsepersonell burde være oppmerksomme på prosesser som «normaliserer» vold, noe som kan svekke selvstendighet og deltakelse blant elever.

Oppsummert har vi identifisert forholdsvis få studier i nordiske land som har sett på betydningen av systemrettet samarbeid mellom helsesykepleiere og skole. Samlet sett peker kunnskapsgrunnlaget på betydningen av en klar og gjensidig rolleforståelse når det gjelder helsesykepleieres arbeid og samarbeid med skolen, samt betydningen av gjensidig tillit og respekt mellom de ulike profesjonene fra ulike disipliner.

Studier som undersøker effekter av tiltak

Vi identifiserte i tillegg fire studier som undersøker effekter av tiltak, rettet mot elever. Dette dreier seg om intervensjonsstudier og studier med longitudinell design. I noen intervensjoner hadde helsesykepleiereiene en mer indirekte rolle, men de ble allikevel inkludert i kartleggingen, siden forfatterne påpekte betydningen av helsesykepleiere i konklusjonen. Studiene vises i tabell 2.

Med utgangspunkt i registerdata undersøker Abrahamsen, Ginja og Riise (2018) hvilken effekt økt tilgang på helsesykepleier i skolen har på utdanning, helse i tidlig voksenalder og behov for sosialhjelp samt antall tenåringsgraviditeter. Ifølge forskerne er dette den første studien som måler kausale effekter av økt tilgang på helsesykepleiere på utfall i ulike livsfaser. De viser at forebyggende helsetjenester har avgjørende og positiv effekt senere i livet. Økt tilgang på helsesykepleier fører til høyere sannsynlighet for gjennomføring av videregående skole og å starte i høyere utdanning. Det ble også påvist redusert andel tenåringsgraviditeter og sterkere arbeidsmarkedstilknytning ved 25- og 30-års alder, og det ble videre påvist redusert bruk av psykiatritjenester.

Tabell 3. Studier som undersøker effekter av tiltak

Studie-id	Tiltak	Populasjon	Utfall	Studiedesign
Norge
Abrahamsen mfl. (2018)	økt tilgang til skolehelsetjeneste/HS	hele grunnopplæringen (6–35 år)	fullføre grunnopplæring, starte høyere utdanning, delta i arbeidslivet og bruke helsetjenester som 25–35-åring (elevnivå)	spørreskjema/registerdata; longitudinell
Kvarme mfl. (2010) – Norge	løsningsfokusert intervensjon rettet mot tilbaketrukne elever. Levert av skolehelsetjenesten	Barneskole (12–13 år)	self-efficacy, social efficacy og selvhevdelse (elevnivå)	ikke-randomisert intervensjonsstudie
Kvarme m.fl. (2015)	støttegruppe for ofre for mobbing	Barneskole (7. trinn)	å takle status som mobbeoffer; betydning å være en del av støttegruppen	intervensjon; kvalitativ design; fokusgruppe- og enkeltintervjuer (etter støttegruppemøte og tre md. senere)

Kvarme mfl. (2010) undersøkte effekten av en gruppeintervensjon på tilbaketrukne elever ved skolen. Intervensjonen skulle fremme mestring i sosiale ferdigheter. De fant en økning i egen mestringsevne for begge kjønn over tid, hvor økningen var sterkest for jenter, og de peker på at slike intervensjoner kan være nyttige for helsesykepleiere i arbeidet med elever med spesielle behov. En annen studie av Kvarme, Aabø og Sæteren (2015) undersøkte om støttegrupper kunne hjelpe elever som var utsatt for mobbing. Støttegruppene hadde møter med helsesykepleier en gang i uken fram til mobbingen stoppet, det vil si i en tidsperiode mellom fire og seks uker. Mobbeofrene klarte å komme seg ut av offerrollen etter hjelp fra støttegruppen, de klarte å tenke annerledes om seg selv og ta over kontroll over mobbesituasjonen. Støttegrupper bidro til å stoppe mobbing, og effekten var fortsatt til stede tre måneder senere.

Hva vi nå vet

Denne litteraturgjennomgangen har identifisert forholdsvis få studier (N = 14) i skandinaviske land som har sett på betydningen av systemrettet samarbeid mellom helsesykepleiere og skolens personale, og hvordan dette bidrar til helsefremmende arbeid og universelle tiltak. Vi fant langt flere studier i Norge enn i de andre skandinaviske landene, noe som kan skyldes en skjevhet i litteratursøket, altså et mindre omfattende søk når det gjaldt svenske og danske artikler. Om lag halvparten baserer seg på longitudinelle data fra aksjons- og intervensjons­forskning. Et lite flertall baserer seg på kvalitative data. Vi mener imidlertid at funnene samlet sett er interessante, fordi de skisserer noen mønstre som kan gi implikasjoner for videre forskning, både internasjonalt og nasjonalt.

Samlet gir studiene vi inkluderer, et relativt helhetlig bilde av de faktorene som hemmer og fremmer et tverrfaglig samarbeid. Generelt ble initiativer som bygger på tverrfaglige relasjoner mellom skole- og helsepersonell, oppfattet som grunnleggende for et mer produktivt samarbeid med tanke på forebygging. Samtidig peker funnene på betydningen av en klar og gjensidig rolleforståelse når det gjelder helsesykepleieres arbeid og samarbeid med skolen. Ut over det viser funnene til betydningen av gjensidig tillit og respekt mellom ulike profesjonsutøvere fra ulike disipliner. Det innebærer at man må balansere innflytelsen fra skole- og helsepersonell, dersom man skal klare å få til et vellykket samarbeid.

Vi fant kun noen få studier som undersøkte effekter av økt tilgang på helsesykepleier (Abrahamsen mfl., 2018) eller av tiltak der helsesykepleier inngår som en tydelig aktør (Kvarme mfl., 2010; Kvarme mfl., 2015). I motsetning til Et lag rundt eleven-­studien, fant disse studiene en effekt på elevutfall. Det er imidlertid viktig å legge merke til at disse elevutfallene i større grad omhandler forhold som direkte eller indirekte er relatert til helse, og spesielt psykisk helse. Elevgruppen synes også å ha en større sårbarhet relatert til helse og psykososial fungering, som for eksempel tilbaketrukne elever eller elever som opplever mobbing. Dette funnet kan indikere at effekter av tilstedeværende helsesykepleiere som en aktiv aktør lettest lar seg måle på helserelaterte utfall fremfor mer generelle utfall som fravær, trivsel og læring, spesielt målt gjennom elevundersøkelser, nasjonale prøver og karakterer.

Majoriteten av studiene vi fant på det tverrfaglige samarbeidet mellom skolen og helsesykepleier, retter seg spesifikt mot elevenes psykiske helse generelt − og mot elever med ulike former for helseeproblemer. Det er svært få av studiene der helsesykepleier kun er involvert i det vi kan kalle rene helsefremmende og universelle tiltak. I Et lag rundt eleven-­studien planla skolene å bruke ekstra helsesykepleierressurs til ulike tiltak som skulle ha en positiv effekt på læringsmiljøet generelt. I intervjuer gir imidlertid skolene uttrykk for at det skolen særlig verdsatte i det tverrfaglige samarbeidet, var helsesykepleiers rolle overfor de sårbare elevene.

Hva vi trenger å vite mer om

Det er behov for studier som ser på det tverrfaglige samarbeidet etter innføringen av nytt læreplanverk i 2020 og da særlig rundt det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Dette gir en mer konkret arena for tverrfaglig samarbeid om universelle tiltak. Uttalte læringsmål tilknyttet tema innenfor de ulike fagene gir rom for å integrere helsesykepleiers kompetanse i skolehverdagen og også involvere helsesykepleier mer direkte i undervisningen. Dette kan bidra til et tettere samarbeid, økt tillit og gjensidig respekt, mer systematisk kompetanseoverføring og tydeligere rolleavklaring mellom helsesykepleiere og lærere, slik flere studier påpekte betydningen av (Borg & Drange, 2019). Dette samarbeidet kan imidlertid fort kreve mer tid fra både lærere og helsesykepleiere. Dersom det også går på bekostning av helsesykepleiers lovpålagte oppgaver, samt oppfølging av enkeltelever, er det lite trolig, og kanskje også lite ønskelig, at samarbeidet tilknyttet folkehelse og livsmestring prioriteres. Gitt dagens ressurstilgang på helsesykepleiere i skolen, kan man spørre seg om ikke helsesykepleiers involvering i folkehelse og livsmestring først og fremst bør spisses mot psykisk uhelse − fremfor hele paletten av helserelaterte tema som inngår i retningslinjene. Det er viktig å minne om at denne litteraturgjennomgangen begrenser seg til studier som ble gjennomført før koronapandemien inntraff i 2020. Nyere studier av samarbeidet mellom helsesykepleiere og skolepersonell må derfor ta hensyn i den «nye normalsituasjonen» og spesielle utfordringer rundt dette samarbeidet med ulike former. Det er også behov for studier som følger skolene over tid for å kartlegge hvordan lærere og helsesykepleiere samarbeider om oppfølging av enkeltelever og grupper av elever med en helsemessig sårbarhet, både generelt og som følge av koronapandemien. Utfallsmålene bør rettes mot disse elevgruppene spesifikt, fremfor elevene samlet.

Vi trenger en klarere rollefordeling

Vår kunnskapsoppsummering inkluderer primært studier der helsesykepleier først og fremst involveres når det er behov for tiltak overfor enkeltelever eller grupper av elever med en helsemessig sårbarhet. Det er svært få studier som ser på helsesykepleiers arbeid med det psykososiale miljøet i en klasse eller et trinn som helhet. Nasjonalfaglige retningslinjer for skolehelsetjenesten favner svært bredt, og på papiret gir denne et stort handlingsrom for hvilke oppgaver skolene involverer helsesykepleier i. Retningslinjene spesifiserer imidlertid hvilke oppgaver som skal prioriteres. Dette er oppgaver som det også er lang tradisjon for at helsesykepleier utfører. Lite tid på hver skole medfører at det er disse oppgavene helsesykepleier stort sett rekker å gjøre i løpet av et skoleår. Dette vil igjen innebære at arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet i en klasse fort kan bli nedprioritert. Det samme er tilfelle for bistand til undervisning i de tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. På nasjonalt og kommunalt plan bør man bidra til dette samarbeidet ved å tydeliggjøre rollefordelingen mellom helsesykepleier og lærere. Helsesykepleier vil også enklere kunne bidra mer indirekte med tiltak rettet mot det psykososiale læringsmiljøet og til undervisning i folkehelse og livsmestring dersom 1) de har tilgang til kompetanse og egnete metoder, 2) de involveres på en systematisk måte i planlegging av undervisningen, og 3) ansvaret for å spesifisere og støtte rollefordeling og tverrfaglig samarbeid tas av skoleeier i kommunen/fylket.