Bruk av KI i skriveopplæringen. Som å kjøre bil uten kjøreopplæring

Etter at Open AI lanserte ChatGPT i november 2022, ble kunstig intelligens raskt et tema for alle som er interessert i skolefeltet. I hele skoleløpet brukes elevtekster som grunnlag for å si noe om elevers kompetanse. Lanseringen av ChatGPT aktualiserte en kjent utfordring i skolen, nemlig i hvilken grad man kan være sikker på at en elevtekst er skapt og formulert skriftlig av eleven selv. Skriving som hjemmearbeid har for eksempel lenge vært problematisk, fordi det er vanskelig å vite hvem som er den egentlige forfatteren.

Med ChatGPT fikk elever over natten tilgang til en utrøttelig mentor og medforfatter, som tilsynelatende kunne skrive fullt akseptable skoletekster. Mange spurte seg derfor hvordan generative KI-verktøy ville kunne påvirke påvirke undervisning, vurdering og elevers forhold til tekst. Noen uttrykte bekymring over bruken av prateroboter i skolen (f.eks. Valand, 2022, Osvold, 2023), mens andre fokuserte mer på at de nye verktøyene bringer med seg muligheter som kan utforskes og utnyttes til det positive (f.eks. Brandtzæg, 2023; Westbye, 2023).

Nye funn tyder på en økende bruk av prateroboter blant elever. Bueie mfl. (under vurdering) viser at norske videregåendeelevers bruk av prateroboter har økt fra 2023 til 2024. I 2023 svarte 43,7 % av 413 elever at de brukte prateroboter i skolesammenheng. I 2024 var tallene 71,4 % av 984 elever. Hvordan norske lærere har taklet utfordringene og mulighetene som KI bringer med seg, har vi imidlertid begrenset kunnskap om. Av større undersøkelser har Elstad og Eriksen (2024) forsket på 236 Oslo-læreres bruk av kommunens praterobot. De fant blant annet at det er en positiv sammenheng mellom videregåendelæreres bruk av KI og deres mestringstro når det kommer til å integrere KI i egen undervisning. Vi har ikke funnet større, nasjonale studier som undersøker norske læreres holdninger til og bruk av KI.

En spørreundersøkelse

Våren 2024 sendte Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret) ved NTNU ut en spørreundersøkelse om bruk av KI i skriveopplæringen til alle landets skoler. Skoleledere ble oppfordret til å dele undersøkelsen med sine ansatte. Det kom 530 svar fra lærere i alle landets fylker. I svarene er lærere på alle trinn representert, helt fra 1. trinn til vg3 og voksenopplæring. En majoritet av svarene representerte ungdomstrinn eller videregående (til sammen 88,8 %). Gjennomsnittsalderen blant lærerne som svarte, var 46 år, og i gjennomsnitt hadde lærerne 14 års erfaring med å undervise i fag der skriving spiller en viktig rolle. I denne artikkelen vil vi dele noen foreløpige funn fra den omfattende undersøkelsen.

Læreres bruk av kunstig intelligens

Et av spørsmålene i undersøkelsen var hvilke generative KI-verktøy lærerne har brukt i skriveundervisning. Det mest populære verktøyet ser ut til å være ChatGPT/GPT-4. Litt over halvparten av lærerne oppga å ha tatt i bruk dette (51,7 %). Det nest mest populære verktøyet var Bing Chat (15,7 %). Flere oppga også at kommunen eller fylkeskommunen der de arbeider, har utviklet egne prateroboter, slik det er gjort i for eksempel Osloskolen. Litt mer enn fire av ti lærere (44 %) haket av for at de ikke bruker noen KI-verktøy i sin undervisning. Dette gjaldt for noen flere kvinner enn menn.

Lærerne svarte også på spørsmålet om hvor deres kunnskap om bruk av KI hovedsakelig kommer fra. Her hadde de mulighet til å hake av for flere kunnskapskilder, for eksempel «opplæring fra skolen min» eller «opplæring i regi av kommunen der jeg jobber». Nesten fire femdeler (78,9 %) av lærerne svarte at det de kan om KI, har de lært på egen hånd. Dette gjaldt flere menn enn kvinner. I overkant av en fjerdedel av lærerne (27,5 %) rapporterte at de hovedsakelig hadde lært det de kunne om KI gjennom opplæring på skolen der de arbeider.

Når det gjelder hva KI brukes til i skriveopplæringen, fant vi enkelte signifikante forskjeller mellom kjønn. Svarene viste at mannlige lærere brukte KI til å lage skriveoppgaver i høyere grad enn kvinnelige lærere. Det samme gjaldt bruk av KI for å lage modelltekster til elever. Dette gjaldt også når man tar hensyn til trinn, altså kan ikke forklaringen ligge i at det er flere mannlige lærere på de høyere klassetrinnene.

Positive og negative sider

I undersøkelsen ble lærerne bedt å vurdere ulike påstander knyttet til positive og negative virkninger av KI-bruk i skriveopplæringen. De ble også spurt om sin opplevde mestring når det kommer til digitale ferdigheter generelt. Funnene viser at lærere med høy mestringstro når det gjelder bruk av IKT – og lærere som rapporterer at de kjenner seg forberedt til å bruke KI – har de mest positive holdningene til KI-bruk i skolen. De som i høyest grad ser etisk problematiske sider ved KI, er menn, eldre lærere og lærere med lang erfaring med skriveundervisning.

KI og juks

Vi spurte lærerne om hvordan de identifiserer ikke-godkjent bruk av KI i elevers skriving. Over ni av ti av lærere (92,4 %) haket av for at de har mistenkt juks på grunn av ukarakteristisk eller lite autentisk språk. Dette vil for eksempel innebære at språket er altfor sofistikert eller feilfritt. Omtrent tre fjerdedeler av lærerne (73 %) har mistenkt juks på grunn av at tekstinnholdet er dårlig tilpasset skriveoppgaven som ble gitt, og omtrent halvparten (49,7 %) på grunn av unøyaktig informasjon som falske sitater og oppdiktede fakta. I underkant av en tredjedel (29,7 %) har mistenkt juks på grunn av repeterende språk, altså at samme formuleringer gjentas i teksten.

Retningslinjer for bruk av KI i skriveopplæringen

I undersøkelsen ble lærerne spurt om ledelsen på skolen eller kommunen/fylkeskommunen har gitt bestemte føringer for bruk av generativ KI. Omtrent tre fjerdedeler av lærere (74, 5 %) svarte nei på dette spørsmålet. Vår undersøkelse viser at lokal policy for KI-bruk – eller oftest manglende policy – bidrar til svært ulik praksis i skolen. Enkelte lærere bruker ord som «bannlyst» om KI, mens andre rapporterer å bli sterkt oppfordret av sin skole eller sin kommune/fylkeskomme til å bruke KI i opplæringen. Majoriteten av lærerne mangler altså slike føringer og må følgelig selv finne sin praksis når det kommer til KI i skriveopplæringen.

Utdanningsdirektoratets informasjon om KI Utdanningsdirektoratet har publisert en liste med ni råd for kunstig intelligens i skolen. I disse rådene blir lærere og skoler oppfordret til selv å avgjøre om det er hensiktsmessig å bruke KI i opplæringen:

Om det er hensiktsmessig å bruke verktøy med KI som en del av elevenes opplæring, er en del av de vurderingene lærerne gjør basert på deres profesjonelle skjønn. (Utdanningsdirektoratet, 2024)

Skolene blir også oppfordret til å bruke profesjonelle læringsfellesskap for å dele kunnskap, samt å skape en kultur for utprøving og evaluering av pedagogisk praksis. I vår spørreundersøkelse har engasjementet vært stort i ikke-obligatoriske fritekstfelt. I svært mange av kommentarene framkommer det at lærerne etterlyser tydeligere retningslinjer. En lærer skrev at:

KI blir framstilt som en fantastisk, ubegrenset mulighet. Det blir lagt lite vekt på utfordringene som følger med, og til tross for flotte introduksjonsvideoer og henvisning til diverse kilder (f.eks. Udir), foreligger det lite/ingen konkrete råd om hvordan dette skal tas i bruk, eller hvordan vi skal hanskes med det i undervisning og i vurderingsarbeid.

Oppsummert viser vår undersøkelse at mange norske lærere har lagt ned innsats i selv å lære seg det de kan om bruk av KI i skolen. Mange skoler og nettverk av skoler har trolig arbeidet med KI-relaterte tema og problemstillinger i lokalt utviklingsarbeid i løpet av høstsemesteret 2024, altså etter at denne spørreundersøkelsen ble gjennomført. Det er imidlertid grunn til å anta at det fortsatt er store forskjeller i hvordan norske lærere forholder seg til KI i skriveopplæringen – både når det gjelder om det brukes, hvilke verktøy som brukes, og hvordan de i tilfelle blir benyttet. Som en av lærerne i vår undersøkelse skrev:

Dette er som å la folk kjøre bil uten kjøreopplæring. Og dessuten: Noen får en splitter ny Audi, andre en godt brukt Mazda.