Hva kjennetegner digitalt utenforskap for barn og unge?

Digitalt utenforskap blant barn og unge handler nemlig om mye mer enn bare manglende tilgang til teknologi. Hva barn og unge selv opplever at er det som fører til at de opplever digitalt utenforskap i skole-, familie- og fritidssammenheng, er noe Veslemøy undersøker nærmere i sitt doktorgradsprosjekt. Prosjektet har et særlig søkelys på Østfold-regionen og er et av flere pågående doktorgradsprosjekter knyttet til høgskolens innsatsområde CHANGE som har fokus på inkludering av barn og unge.

Med bakgrunn fra spesialpedagogikk og flere års erfaring fra skoleverket kombinerer Veslemøy nå praksiserfaring og forskningsinteresser i et doktorgradsprosjekt som setter søkelys på barn og unges medborgerskap og digital deltakelse.
Mer om Veslemøy Maria Fossum Johansson.

- Jeg har alltid vært opptatt av inkludering og hvem som får være med, hvem som faller utenfor, og ikke minst hvem som setter grensene for dette. Det gjelder både i skolen og i samfunnet generelt. Jeg er interessert i hvordan ulike former for utenforskap oppstår, og hvordan vi kan forstå og utfordre de strukturene som bidrar til å holde noen grupper på utsiden, forteller hun.

Ifølge stipendiaten er det digitale aspektet én av mange arenaer hvor disse grensene blir synlige. Gjennom prosjektet bruker hun digitalt utenforskap som en inngang til å undersøke større spørsmål om tilhørighet, anerkjennelse og medborgerskap.

- Ved å løfte frem barnas egne opplevelser, ønsker jeg å bidra til en bredere forståelse av hva det vil si å delta fullt og helt, og hva som står i veien for det, forteller hun.

Barn som digitale medborgere

Veldig kort forklart handler prosjektet om digitalt utenforskap blant barn og unge og hvordan dette utenforskapet må forstås som mer enn bare manglende tilgang til teknologi. Men det handler også om manglende anerkjennelse av barn som fullverdige digitale medborgere.

Gjennom prosjektet skal Veslemøy undersøke hva barn selv sier at de mangler, hvilke hindringer de opplever og hvordan deres stemmer kan brukes til å utforme mer inkluderende løsninger.

Hvis vi anerkjenner barn som aktive borgere, må vi også legge til rette for at de kan delta på egne premisser. Det gjelder både i skole, fritid og offentlig politikk. I et samfunn preget av digitalisering er digital deltakelse en del av barns borgerrettigheter.
Veslemøy Maria Fossum Johansson, doktorgradsstipendiat Høgskolen i Østfold

Doktorgraden skal også bidra til å styrke metodisk kompetanse, særlig når det gjelder bruk av offentlig tilgjengelige data. Et viktig mål er å vise hvordan slike datakilder kan brukes systematisk for å undersøke samfunnsaktuelle problemstillinger og hvordan de kan gi innsikt i utfordringer knyttet til blant annet inkludering og utenforskap.

Veslemøy bruker en kombinasjon av litteraturstudier, analyse av offentlig tilgjengelige data og en metode som kalles Q-metode, der barn selv får rangere hva de mener er viktigst.

- Det gir dem mulighet til å uttrykke sin egen forståelse av utenforskap og ikke bare svare på voksnes spørsmål, forklarer hun.

Etiske vurderinger rundt det å forske på barn

Veslemøy håper forskningen kan bidra til at barn i større grad blir lyttet til når digitale tiltak og undervisning utformes.

- Hvis vi anerkjenner barn som aktive borgere, må vi også legge til rette for at de kan delta på egne premisser. Det gjelder både i skole, fritid og offentlig politikk. I et samfunn preget av digitalisering er digital deltakelse en del av barns borgerrettigheter, påpeker hun.

Hun beskriver en typisk dag som doktorgradsstipendiat som en blanding av lesing, skriving, veiledning og arbeid med datamateriale. En stor del av arbeidet hun gjør handler om å finne relevant og oppdatert forskning og å navigere i et landskap som hele tiden utvikler seg.

- Det kan være krevende å holde oversikt, så jeg jobber også med å utvikle gode strukturer for å organisere kunnskapen og unngå å miste retning. I tillegg bruker jeg tid på metodologiske og etiske spørsmål, særlig fordi prosjektet handler om å forske med barn og ta deres perspektiv på alvor, forteller hun.

Var forberedt på formidling og kritikk

Den travle stipendiaten har følgende råd til andre studenter som vurderer å ta en doktorgrad:

• Velg et tema du er interessert i, og å tenke gjennom hva slags faglig og samfunnsmessig bidrag du ønsker å gi
• Ha gode veiledere og et støttende nettverk rundt deg

- For min del har det vært en fordel å ha jobbet noen år i akademia før jeg startet. Det har gitt meg erfaring med forskningsarbeid og faglig formidling og å tåle mye kritiske tilbakemeldinger, sier Veslemøy.

Gjennom prosjektet er hun en del av forskningsgruppene DeveLeP og RIDE og ved Høgskolen i Østfold i tillegg til et internasjonalt samarbeid om inkludering. Veilere i prosjektet er professor Ingeborg Krange, førsteamanuensis Elia Gabarron og førsteamanuensis Ilka Nagel. Målet er å fullføre innen 2028

Har du noen tanker om hva du ønsker å gjøre etter doktorgraden?
- Jeg ønsker å fortsette å forske på barns rettigheter, medborgerskap og inkludering og være med på å forme en utdanning og et samfunn som i praksis anerkjenner barn som likeverdige deltakere.