Hvordan løser vi klasseforskjellene i skolen?
– Forskjellene i skoleprestasjoner mellom barn i fattige og rike familier er store, og de øker over tid, sier professor Astrid Marie Jorde Sandsør i CREATE Senter for forskning på likhet i utdanning.
I april inviterte Det medisinske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo skolefagfolk til Scene Domus Bibliotheca for å belyse klasseforskjeller i utdanningssystemet og hva vi kan gjøre med problemet.
Arrangementet var det andre av i alt tre om klasseforskjeller i Norge i dag.
Favoriserer jentene
– Vi har en skole som favoriserer de samvittighetsfulle jentene. Løsningen er likevel å løfte alle. Og så må vi stille like store krav til de elevene som bor i levekårsutsatte områder som til de andre. Bare slik kan opplæringen kompensere for forskjeller over tid, sa rektor Patrick Stark ved Oslo katedralskole.
Han har over 30 år bak seg i sektoren og har vært både lærer og skoleeier før han nå er skoleleder.
– Men hva gjør vi med at man må være flink i absolutt alt, og hvordan definerer vi flinkhet? Jenter er for eksempel mye bedre i språk enn det gutter er. Hva om vi vekter karakterene etter timetall heller enn per fag, det ville virket umiddelbart, sa Camilla Stoltenberg, konserndirektør i forskningsstiftelsen NORCE.
Hun fikk støtte fra både Stark og Sandsør.
– Men når vi skal se på utjevnende tiltak i skolen, kan vi ikke se på kjønnsforskjeller uten å samtidig se på klasseforskjeller, la Stoltenberg til.
Pedagogikken er ikke nøytral
Pedagogisk psykolog Veslemøy Rydland minnet om at pedagogikken vi bruker, avslører hvilke barn vi ser. God språkutvikling i førskolealder er svært viktig for barns videre skoleprestasjoner, viser forskningen hennes.
– Vi trenger mye mer kunnskap om hva som er gode tiltak, det finnes ingen quick-fixer, men det vi faktisk vet er at tilgang til barnehager av høy kvalitet virker sosialt utjevnende. Tiltak i skolen bør også alltid inkludere inkludering, sa hun.
Skolen må tilpasse seg barn og unge
Barne- og ungdomspsykiater Kristin R. Øvergaard har arbeidet mye med unge med ADHD, autisme og angst, ofte i kombinasjon. Hun minnet om at skolen bare er en liten del av et stort problemkompleks for mange unge i dag, særlig de samvittighetsfulle jentene.
– Det må gjøres noe med skolerammen, mener hun, – den må tilpasses barn og unge slik at alle kjenner på mestring i en eller annen form. Ellers blir det mye leven. Å finne balansepunktet mellom krav og tilpasning må skje på individnivå.
Panelet støtter også opprettelsen av et individregister. Det vil bety veldig mye for mange barn og vil kunne ansvarliggjøre de som faktisk er ansvarlige for opplæringen, konkluderte panelet.