I Bergen har barnehagene tatt i bruk musikk i språkopplæringen. Resultatet er blitt modigere barn med større språkferdigheter. Barna er blitt tryggere på seg selv, og spesielt gjelder dette barn med minoritetsbakgrunn.

Tekst og foto: Steinar Sund

Gjennom prosjektet Fra musikk til språk får Bergen kommunes barnehageansatte opplæring og trening i å arbeide med musikk for å stimulere til språkopplæring, ikke minst med tanke på barn med flerkulturell bakgrunn. Kommunen som tok initiativet til prosjektet for vel to år siden, og det er kommunen som finansierer det. Det hele begynte med ni barnehager i 2012. Marianne M. Boge, seksjonsleder for barnehage i Bergen kommune, forteller at dagens prosjekt har en forhistorie:

Det begynte egentlig i 2011 med prosjektet Fra kunst til språk. Målet var å arbeide med språkstimulerende tiltak med vekt på estetiske fag.

Året etter ble prosjektet noe endret, til større vektlegging av musikk. Boge sier at målet med prosjektet er at de ansatte i barnehagene skal styrke sine kunnskaper om hvordan språk fremmer barns identitetsdanning og utvikling:

Språket er et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon, samt uttrykk for følelser og opplevelser. Vi ønsker å gi prosjektbarnehagene erfaring og opplevelse med musikk som verktøy i norskopplæringen av minoritetsspråklige barnehagebarn.

Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for kompetanseutvikling for alle ansatte. Boge tror at arbeidet med Fra musikk til språk vil gi barnehagen en god mulighet til å styrke hele personalets kompetanse innenfor feltene danning og kulturelt mangfold og det å utvikle et godt språkmiljø for alle barn.

Boge sier at kommunen med dette prosjektet ønsket å gi barnehagene flere perspektiver og metoder for hvordan det er nødvendig å arbeide med barn som skal lære et nytt språk. Hun viser til stipendiat Nora Bilalovic Kulset fra Institutt for musikk ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim, som har vært involvert i prosjektet som foredragsholder, og som sier at musikken gjør språkinnlæringen både lettere, raskere og artigere. Musikk stimulerer ulike sanser hos barnet og barna lærer inn rytmen i språket.
– Ofte synger barn med i sangene lenge før de bruker norske ord, og før de forstår meningen med de norske ordene, sier Boge.

Sang skaper fellesskap

Dermed kan barna delta i et felleskap uten å ha store norskkunnskaper. I en sang gjentas teksten ofte, og det blir derfor lettere for barnet å fange opp ordene. Barn som lærer norsk, får prøvd ut de norske lydene uten selv å måtte produsere meningsbærende setninger.

Musikk skaper og et fellesskap på tvers av alder, norskkunnskaper og etnisitet. Siden prosjektoppstarten i 2012 har barnehagene også fått med seg NLA Høgskolen i Bergen og de to høgskolelektorene Inger-Lisa Møen og Elin Thoresen, henholdsvis i musikk og drama. De er med som veiledere, kursholdere og koordinatorer overfor barnehagene. Møen og Thoresen, fagansvarlige for prosjektet, mener det å kombinere språkutvikling i barnehagen med musikk og drama har gitt gode resultater.

For flerspråklige handler det å synge ikke bare om å lære språket, men om å oppnå tilhørighet til andre barn. I sang og musikklek kan alle delta selv om de ikke har så gode språkferdigheter. Bruk av instrumenter og instrumentpakke har inspirert til musikkstunder i barnehagen, og personalet har gjennom prosjektet fått mye inspirasjon til hvordan de kan gjennomføre musikkstunder og legge til rette for musikkglede i hverdagen, sier Boge.

Gjennom prosjektperioden har barnehagene i tillegg til fagsamlinger, fått veiledning i egen barnehage. En musikkpedagog har også vært i barnehagen og gjennomført musikksamlinger sammen med barna for å gi inspirasjon til de ansatte om hvordan de kan gjennomføre musikkstunder.

I prosjektet har vi vektlagt hvordan barnehageansatte kan arbeide med prosjekt og implementering på egen arbeidsplass. Vi ønsker at prosjektet skal leve videre i barnehagen etter endt prosjektperiode, sier hun.
De ansatte har som en del av prosessen arbeidet i egen barnehage for å finne gode metoder for språkstimulering gjennom bruk av musikk, og for hvordan de kan finne musikkgleden i sin barnehage.

Gjør en forskjell

Ifølge Boge viser praksisfortellingene fra de forskjellige barnehagene at enkeltbarn og barn i gruppe har blomstret gjennom deltakelse i musikkprosjektet.

– Barn som har vært svært beskjedne og sky, har kommet mer med, sier hun.

Derfor er det blitt mye sang og musikk i flere barnehager i Bergen de siste to årene, og de barnehageansatte har fått lære mye om pedagogisk bruk av musikk. Det første prosjektåret ble avsluttet i juni 2013 med en presentasjonsdag der barnehagene presenterte sine prosjekter og delte erfaringer fra barnehagen i sitt arbeid med musikk. Tiltaket var imidlertid så populært at det ble tatt opp igjen med ti nye barnehager i barnehageåret 2013/2014, og det blir også gjennomført for tredje gang i inneværende barnehageår. Nå har noen nye barnehager fått tilbud om å være med.

Bilalovic Kulset forsker på emnet musikk og andrespråk, med særlig vekt på minoritetsspråklige barnehagebarn over tre år. I sin masteroppgave Musikk og andrespråk – norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål (Universitetsforlaget 2015) beskriver hun hvordan musikken kan bidra til å gjøre språktilegnelsen både lettere, artigere og raskere.

NTNU-stipendiaten peker på flere grunner til at musikken bidrar til å lette norskopplæringen. En viktig grunn er at barna får øve så mye gjennom sang og musikk at de raskere begynner å ta språket i bruk. Ifølge Bilalovic Kulset skjer det noe i hjernen når vi synger, som gjør at vi lærer oss språket raskere. Nøkkelen til dette er, mener hun, å holde de limbiske strukturene i hjernen «i godt humør». De limbiske strukturene er et system som behandler minner, hukommelse og følelser. Det er ifølge henne bevist gjennom studier av de limbiske strukturene og deres virkemåte at vi husker bedre når vi er følelsesmessig engasjert i det vi lærer.

– Vi lærer fortere når vi har det koselig og fint sammen, sier Bilalovic Kulset, som forklarer at når vi synger og bruker musikk, holder vi naturlig på oppmerksomheten til den vi skal lære noe, og vi sørger samtidig for at gutten eller jenta har det bra. Dermed skapes det en positiv situasjon som øker læreevnen.

Andre virkninger av musikk

Samtidig viser Bilalovic Kulset til at vi har et område inne i hjernen på venstre side som kalles Heschlsgyrus (Etter den østerrikske legen og patologen Richard Ladislaus Heschl, som oppdaget dette området, Red.s anm.).

Dette området regnes for viktig når vi skal tilegne oss intonasjonen i et fremmed språk. Bilalovic Kulset forteller at forskere også har funnet ut at hos mennesker som driver mye med musikk, er dette området mye større enn hos dem som ikke gjør det. Dermed har musikkinteresserte lettere for å lytte seg inn i et fremmedspråk enn andre, fordi området i hjernen som hjelper oss til å oppfatte tonale nyanser i det fremmede språket er større som følge av musikktreningen.

En annen grunn til at musikk og sang gjør det lettere å lære språk er ifølge Bilalovic Kulset at sangen og musikken hjelper deltakerne til å sette hjernen i en tilstand som kalles «flow». Det er en tilstand der en er fullstendig oppslukt og er energisk konsentrert om noe. Hun forklarer at man kan komme i denne tilstanden for eksempel når man leser en særlig engasjerende bok som får en til helt å glemme tid og sted mens man leser, boka kan bli nesten filmatisk. Da er man i flow og hjernen er i alfabølger. Denne tilstanden, sier Bilalovic Kulset, er den optimale for læring, den gjør oss særlig godt mottakelige. Musikk og sang er en enkel måte å oppnå en tilstand av flow på, og derfor er det også så mye lettere å lære sangtekster.

En annen vesentlig årsak til at det er positivt å drive mye med sang og musikk for barn som skal lære seg norsk som andrespråk, er at et felles sangrepertoar gjør at barna mye raskere begynner å leke med hverandre på tvers av språkbarrierene. Bilolovic Kulset viser til hvordan barn tar i bruk sang i leken, og også hvordan barn som ikke snakker norsk, får utdelt nye sosiale kort i sangstunden der de kan delta aktivt på linje med de norskspråklige barna.

Husker bedre

Professor Peter Vuust ved Universitetet i Århus i Danmark er både profesjonell bassist og hjerneforsker. Han er enig i at musikk er bra for blant annet språklæring.

- Men det forutsetter at de bruker musikk med tekst, sier han.

En rekke forsøk har vist at barn lærer bedre gjennom bruk av musikk fordi de da kobler det som skal huskes til musikken, for eksempel teksten i en sang. Når barn (og voksne, naturligvis) hører på musikk, aktiviseres det auditoriske området i hjernen og vi bruker flere sanser og flere deler av hjernen samtidig. Derfor lærer ofte danske barn å synge a-b-c-sangen når de skal lære alfabetet. Da bruker de musikken til å koble til det de skal lære, og læringen blir enklere.

Dette er også en klassisk måte å huske navn på, sier Vuust, som presi serer at det ikke finnes noen pedagogisk forskning som viser at det å høre på musikk i seg selv gjør en smartere. Musikken kan fungere som en slags memoreringsteknikk og gjøre det lettere å huske noe.

Vuust avliver også en myte som sier at vi blir klokere av å lytte til musikk av Mozart. Det er ikke noe spesielt med Mozarts musikk når det gjelder læring, enn andre komponisters musikk. Både Mozarts musikk og mye annen god musikk har likevel den egenskapen at den kan sette en i riktig stemning for å lære noe og gjøre hjernen mer parat og mottakelig for å læring. Lytting til musikk kan øke adrenalinproduksjonen vår og gjøre oss mer alerte. Vuust sier at også enkelte boksere lytter til musikk før de går i ringen. Da blir de mer «fit for fight».

På samme måten tror han at når barn skal lære noe, vil musikk, sang og dans sette dem i den rette stemning. Det kan gjøre dem mer mottakelig for å lære noe. Bortsett fra det, har musikk ingen «magiske» egenskaper.

Likhetstrekk i kommunikasjonen

Førsteamanuensis Ingeborg Lunde Vestad ved Institutt for kunstfag og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark har tatt doktorgraden på en studie av bruk av musikk i barnehagen, og om konstituering av musikalsk mening i barnekulturelt perspektiv. Hun synes prosjektet i Bergen høres veldig interessant ut.

Lunde Vestad forteller at hun ikke har forsket direkte på språkutvikling og musikk, men hun argumenterer i avhandlingen sin for at barnas oppmerksomhet og interesse fokuseres i barns egen musikkbruk, slik at læring skjer på barnas eget initiativ. Hun observerte blant annet at barna selv tok initiativet til å lære seg mer kompliserte ting enn det de voksne la opp til, når de selv fikk styre musikken og leken rundt.

– Det er likhetstrekk mellom kommunikasjonen som foregår i musikalske kontekster, både med og uten ord, og vanlige, verbale samtaler, sier hun.

En hypotese basert på hennes egen forskning kan ifølge henne være at en kommunikasjonskompetanse som bygger på non-verbale kommunikasjonsferdigheter, intonasjon – for eksempel i tidlige forelder – spedbarn-samtaler – kan bidra positivt til språkutvikling, fordi det skaper en slags kjent ramme for verbal kommunikasjon.

Lunde Vestad sier at musikkbruk i sammenheng med barnehagebarns dramatiske lek i doktorgradsarbeidets datamateriale framstår som en ramme hvor verbal samtale inngår som en av måtene å oppleve musikk på, samtidig som musikken innbyr til ulike samtaletemaer i leken.

– For eksempel observerte jeg at sangen Tufsa danser fra Jul i Blåfjell spilt fra en cd-spiller innbød barna til egeninitiert samtale om mennesker de hadde mistet og om døden, mens de gikk i en hinderløype, forteller hun.

Ut fra materialet sitt kan hun også ut fra andre eksempler si at musikk kan bidra til samtale og gir mulighet for samtale og samhandling. Men hun mener det trengs mer forskning på dette området.