Året 2020 har vært et annerledes år og vi har tydelig sett hvordan samfunnsmessige forhold påvirker skolen. Som lærerutdannere ser vi en lærerrolle i endring. Et sentralt spørsmål er derfor hvordan vi kan bidra til at fremtidens lærere blir godt nok rustet til den hybride skolehverdagen som vil prege arbeidshverdagen i lang tid framover.

Lærerrollen i endring er et særdeles passende tema sett i lys av den ekstreme situasjonen verden er i nå, og rollen lærere har i å lede elevenes læringsarbeid i hjemmeskole og hybride undervisningsløsninger, skriver Gudmundsdottir og Hatlevik i denne kronikken. (Foto: Shane Colvin/UiO og privat)

Da skolene stengte ned i vår måtte mange foresatte tre inn i en ny rolle som hjelpelærere. Foresatte fikk godt innsyn i skolehverdagen og trolig en bedre forståelse av hvor kompleks og krevende lærerrollen er. Hvordan skulle de sammen med læreren legge opp til en meningsfull skolehverdag for elevene og holde motivasjonen og konsentrasjonen deres på topp når det ikke engang var mulig å ha fysisk tilstedeværelse og ta et lite friminutt sammen med venner?

Relasjoner og digital dømmekraft

Det er interessant å se hva som skjer med selve lærerrollen i møte med ekstreme situasjoner. Ungene våre er lært opp til å holde sosial avstand og ikke å klemme hverandre. Relasjonell klasseledelse og relasjonskompetansen har nå fått en ny form. Relasjonskompetanse handler om å «se» elevene for hvem de er og bygge opp empati og positive relasjoner, både mellom elevene og mellom elever og lærere. Siden mars har dette i stor grad foregått på avstand og i nettbaserte omgivelser. Dette preger fortsatt skolehverdagen flere steder.

Hvordan kan lærere legge opp til gode relasjoner når alle sitter bak hver sin skjerm uten den gruppedynamikken og magien som skapes i klasserommet? Noe av det viktigste både lærere og lærerutdannere må jobbe med fremover er utvikling av digital dømmekraft. Digital dømmekraft innebærer blant annet hvordan vi håndterer personvern og hvordan vi viser godt medborgerskap. Hvordan vi snakker om og til hverandre på nett – og ikke minst hvordan vi inkluderer hverandre i samtaler på nett. Alt dette handler om å utøve god digital dømmekraft.

En lærerrolle i endring

Skolen gjenspeiler samfunnet samtidig som samfunnsmessige forhold påvirker lærerrollen. I lys av den ekstreme situasjonen COVID-19 har forårsaket er det interessant å se lærerprofesjonalitet utspilt i praksis. Vi har sett – og ser fortsatt – et fantastisk engasjement og stå-på-vilje blant lærere. De var raskt ute med å etablere digitale delingssider og til å gi hverandre gode råd og nødvendig støtte. De har ytet langt mer enn det «lille ekstra» for å sørge for at elevene får den undervisningen de har krav på, selv i denne nye undervisningssituasjonen.

Vi har også tydelig sett hvordan lærere har snudd seg rundt og omstilt seg fra å undervise i fysiske klasserom til å gjennomføre nettbasert undervisning. Lærere har tatt ansvar for omorganisering ikke bare av egen undervisning, men også i kommunikasjon og samhandling med kolleger og eksterne aktører som PP-tjenesten og BUP. Dette vitner om ansvarlighet og motivasjon hos lærere og har satt profesjonsfellesskap og delingskultur tydeligere på agendaen. Vi ser til og med lærere som, grunnet smittevernhensyn, gir digital undervisning hjemmefra, mens elevene sitter i klasserommet. Dette er en ny virkelighet.

Læreren på nett

Tidligere i vår ble lærere spurt hvorvidt de var forberedt til undervisning på nett () og mens de fleste svarte at de hadde liten eller ingen erfaring med heldigital undervisning (67% av norske lærere), var de likevel klare til innsats og til å snu rundt på undervisningen. Utsagn fra en av lærerne i Teachers’ Readiness Online (TRIO) undersøkelsen sier mye om innstillingen til lærerne:

«Vi kaster oss rundt i en helt ny skolevirkelighet, og gjør det beste ut av det. Etter en intens uke lærte vi alle nye ting, og prøvde ut nye ting - og det var for så vidt spennende (og kan bli nyttig videre). Og vi var nok veldig bevisste på at det skulle være et fullverdig tilbud, og mange timers både research, prøve og feile, opplegg med nye verktøy, nye kontaktflater i alle retninger. Men vi ble nok også bevisste på at det kunne bli overload - alle så for seg at elevene fikk så god tid! Det ble rett og slett for mye å gjøre for altfor mange, i en ny situasjon krevende også for dem.»

Utsagnet viser godt hvordan mange av lærerne opplevde skolehverdagen, men også omsorgen de hadde for elevene sine.

De sårbare elevene

Oppfølgingen av enkeltelever og spesielt de sårbare elevene var samtidig svært utfordrende, og lærere hadde ulike måter å nå frem til dem på. Riktignok er disse elevene en svært sammensatt gruppe som sliter av ulike grunner med diverse diagnoser, noen opplever utfordrende situasjoner hjemme, i relasjoner med jevnaldrende, eller utfordringer i nærmiljøet.

En lærer understreket dette i sitt svar om at «det er utrolig vanskelig å være lærer. Digitale plattformer gjør at alle tror det «er som normalt» men det er veldig vanskelig å fange opp og følge opp enkeltelever- spørsmålene kommer ikke på samme måte som i et klasserom og man får heller ikke avklart, svart på eller sørget for at elever jobber med det de skal når de skal.»

Nå som skolene har åpnet igjen er vi mange som spør om engasjementet vi så i vår for de sårbare elevene fortsatt ivaretas? Lærerne fortsetter å gjøre jobben sin med tilrettelegging, differensiering og individuelle oppfølgingssamtaler, men vi vil oppfordre både lærere og lærerutdannere til kritisk å spørre om de blir ivaretatt godt nok og hva vi lærte av vårens situasjon som bør komme nettopp de sårbare elevene til gode. Det som ble tydelig denne våren er at det ikke fantes en helhetlig felles handlingsplan som sørget for at disse elevene ble ivaretatt på best mulig måte.

Er lærerne rustet til å møte fremtiden?

Når vi videre spør om lærerne er rustet til å møte fremtiden handler det om at vi i lærerutdanningen må være enda mer bevisst på at vi utdanner lærere som skal forberede elever til å delta i et samfunn vi ikke aner hvordan ser ut. Vi vet heller ikke hvilken kompetanse som faktisk trengs. Vi vil hevde at i lærerutdanningen har det alltid vært viktig å utdanne lærere med omstillingsevne og endringsvilje og dette er blitt enda viktigere nå. Situasjonen vi befant oss i våren 2020 satte dette på spissen og viste hvordan læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) ble satt på prøve. I lærerutdanningen har vi undervist grunnleggende, fagdidaktisk og profesjonsrettet digital kompetanse (, ) og vi har rammeverk og modeller som viser ulike områder som er viktige i lærerens PfDK ( og ). Men når det gjelder å oversette denne kompetansen til klasserommet trenger fremtidens lærere tid til å øve og prøve ut ulike løsninger og de trenger veiledning i dette arbeidet. Dette må lærerutdanningene bidra med i enda større grad enn tidligere.

Mange etterlyser tips og råd

Når vi ser på svarene i TRIO-undersøkelsen ser vi at en stor del av lærerne hadde den grunnleggende digitale kompetansen de trengte for å sette i gang med både heldigital og hybrid undervisning () og de hadde også endringsviljen – såkalt «transformative agency» – til å tørre å fortsette, prøve ut og hoppe ut i det ukjente ().

Samtidig ser vi at mange lærere etterlyser tips og råd og et tydelig kompetansemiljø som kan bidra med støtte og veiledning. Flere har tatt til orde for at «lyn-digitaliseringen» i skolen er noe som hverken Kunnskapsløftet (LK06/13) eller andre reformer har fått til. Det er kanskje derfor problembasert læring og Deweys erfaringslæring fungerer så bra, ikke bare med elever i klasserommet, men også når det gjelder læreres opparbeidelse av digital kompetanse.

Kanskje trenger vi muligheten for flere autentiske situasjoner som lærerstudentene kan bryne seg på, flere praksisdager i heldigitale og hybride læringsomgivelser - dvs. både fysisk i et klasserom men også i større grad på nettbaserte øvingsarenaer. Og ikke minst trenger vi å styrke partnerskapet mellom lærerutdanningen og skolene for at fremtidens lærere både får med seg de erfaringene som er gjort i skolen og den forskningsbaserte kunnskapen som allerede foreligger.

Gratulerer med lærerens dag!

Litteraturhenvisninger

Brevik, Lisbeth M.; Gudmundsdottir, Greta Björk; Lund, Andreas & Strømme, Torunn Aanesland (2019). Journal of Teaching and Teacher Education, 86(November) https://doi.org/10.1016/j.tate.2019.07.005

Dicte (2019), Pedagogical, Ethical, Attitudinal and Technical dimensions of Digital Competence in Teacher Education. Developing ICT in Teacher Education Erasmus+ project https://dicte.oslomet.no/dicte/

Gudmundsdottir, Greta Björk & Hathaway, Dawn M (2020). "We Always Make It Work": Teachers' Agency in the Time of Crisis. Journal of Technology and Teacher Education, 28(2), 239-250. https://www.learntechlib.org/primary/p/216242/

Gudmundsdottir, Greta Björk & Hatlevik, Ove Edvard (2020). “I just Google it” - Developing professional digital competence and preparing student teachers to exercise responsible ICT use. Nordic Journal of Comparative and International Education Teacher Education, 4(3), s 39- 55. http://doi.org/10.7577/njcie.3752

Gudmundsdottir, Greta Björk & Hatlevik, Ove Edvard (2018). Newly qualified teachers' professional digital competence: implications for teacher education. European Journal of Teacher Education, 41(2), s 214- 231. https://doi:10.1080/02619768.2017.1416085

Utdanningsdirektoratet 2018. Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Hentet fra: https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/profesjonsfaglig-digital-kompetanse/rammeverk-larerens-profesjonsfaglige-digitale-komp/