Regjeringen bommer med jobbtiltak for flyktninger

Som en følge av flyktningebølgen i 2015 lanserte regjeringen «Hurtigsporet» for å få flyktninger raskere i arbeid. Men forskning fra UiT viser at tiltaket bommer og ikke prioriterer de gruppene som trenger det mest.

Skrevet av Tomas Rolland

Postdoktor Gunn Elin Fedreheim ved UiT Norges arktiske universitet har ledet et av delprosjektene og har sett spesielt på arbeidsinkludering av flyktninger. Foto: Tomas Rolland, UiT

I Norge har de fleste regjeringer siden starten på 1990-tallet hatt som målsetting at alle skal i arbeid. Denne «arbeidslinja» har vært et kjennetegn ved den norske velferdsmodellen, og grunntanken er at alle skatter, trygder og overføringer skal være utformet slik at det lønner seg å jobbe heller enn å være utenfor arbeidsmarkedet.

– Dette gjelder også flyktninger som kommer til landet, og dette er for eksempel noe av grunnlaget i introduksjonsloven fra 2003. Likevel har det vært vanskelig å få mange nok i arbeid, og dette ble veldig aktuelt i forbindelse med den store flyktningebølgen fra Europa i 2015, sier Gunn Elin Fedreheim, postdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.

Med bakgrunn i den store flyktningebølgen i 2015, da over 30.000 flyktninger strømmet over grensene, presenterte regjeringen, i samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene, en løsning på hvordan sysselsettingsgraden av flyktninger kunne økes: Hurtigsporet.

Hurtigsporets målgruppe er definert til «innvandrere med fluktbakgrunn som kan klare seg uten lange, forutgående opplæringsløp», med andre ord ressurssterke flyktninger, som først og fremst trenger å lære språket før de kommer seg i arbeid.

Problemet er at Hurtigsporet er politisk definert og at det bommer på de utfordringene som fagfolkene ser.

Hurtigsporet – til de som trenger det minst

Våren 2017 inngikk Nav et samarbeid med en gruppe forskere fra UiT i forskningsprosjektet «Arbeidsinkludering, læring og innovasjon i NAV». Fedreheim ledet en av fem arbeidspakker i prosjektet.

– Vi skulle evaluere virkningen av Hurtigsporet som tiltak, men vi merket fort at det var relativt stor usikkerhet rundt hva dette tiltaket egentlig innebærer og hvordan det skiller seg fra den måten det allerede jobbes med flyktninger, forklarer Fedreheim.

Forskerne gjennomførte en lang rekke intervjuer med flyktninger, arbeidsgivere, Voksenopplæring, flyktningehelsesøstre, og ikke minst programrådgiverne i Nav, som er ansvarlige for å bistå flyktninger med å kvalifisere seg for arbeid eller utdanning.

– Gjennom forskningen ser vi at programrådgiverne allerede, lenge før hurtigsporet ble lansert som en ny idé, jobber med å få ressurssterke flyktninger hurtig ut i arbeid og at dette er en gruppe som stort sett kommer seg i jobb uansett, sier Fedreheim.

Hurtigsporet prioriterer med andre ord en gruppe flyktninger som strengt tatt klarer seg nesten selv.

Forskningsresultatene presenteres i en podkast-serie i fem episoder. De ligger fritt tilgjengelig på denne nettsiden.

I tillegg presenteres forskningsresultatene på en digital konferanse torsdag 4. juni.

Bør hjelpe de svakeste

Gjennom intervjuene med fagfolkene er det tydelig at det mangler ressurser til å følge opp de svakeste gruppene.

– Flyktninger uten utdanning, med analfabetisme eller helseutfordringer, får ikke den samme satsningen. Det er nettopp disse som er vanskelig å hjelpe, og som ikke kommer i arbeid uten ekstra tiltak, sier Fedreheim.

Flyktninger med mindre ressurser har en lavere sysselsettingsgrad enn hele befolkningen, og det vil gagne hele samfunnet å få flere av disse i arbeid.

Fedreheim peker på at disse utfordringene bare vil bli tydeligere etter som Norge i større grad skal ta inn flyktninger i stedet for asylsøkere.

– Vi skal ikke hente asylsøkere lenger, men kvoteflyktninger. Noen av kriteriene for å defineres som en kvoteflyktning er at de har utfordringer med helse også videre, og mange av disse vil med stor sannsynlighet aldri være i stand til å jobbe, sier Fedreheim.

Hurtigsporet som forsvant

Når den nye integreringsmeldingen kom i 2018 nevnes ikke Hurtigsporet lenger med et ord.

– Alle tiltakene ligger der, men de har gått bort fra begrepet. Kanskje var det symbolpolitikk og et behov for å sette ord på noe? Det kom i samme periode som den store flyktningebølgen og var kanskje et resultat av et behov for å vise handling og sette i gang noe? Kanskje var det ikke godt nok gjennomtenkt? Spør Fedreheim.

En suksess i Sverige

Fedreheim peker på at de som har definert Hurtigsporet er inspirert av svenskene. I Sverige har tiltaket vært en suksess, men da det ble adoptert til Norge glemte man å ta med noen helt vesentlige detaljer.

– I Sverige, der de kaller dette for «Snabbspåret», tar de hensyn til kunnskapen du allerede har og tilbyr ulike profesjonsspor for forskjellige yrkesgrupper, sier Fedreheim.

Er du for eksempel en lege fra Syria, så får du et hurtigspor tilpasset det behovet du har for å komme deg raskt i arbeid i et nytt land.

– Svenskene har rundt 20 ulike spor, de har til og med et eget spor for samfunnsvitere, og i Sverige har «Snabbspåret» vært en større suksess enn det vi ser her, sier Fedreheim.

Hurtigsporet i Norge er mye simplere definert. Der er det ett spor for alle, og du skal bare komme fortere gjennom et generelt program, uten at det tar hensyn til hvilke grunnlag du har.

Trenger videre forskning

Gjennom dette forskningsprosjektet er det blitt tydelig at fagfolkene er samstemte om at det finnes en annen målgruppe som trenger mer oppmerksomhet. Fedreheim mene derfor det er naturlig at det forskes videre på hvordan man kan gi de svakere gruppene med helseutfordringer den nødvendige hjelpen for å få de i arbeid.

– Formålet med videre forskning er at vi kan bidra med kunnskap slik at Nav-ansatte og fagfolk kan jobbe bedre med denne målgruppen, sier Fedreheim.

Foreslåtte artikler