Skolehelsetjenesten kan bidra til at flere lykkes med videregående

Om ungdommer bruker skolehelsetjenesten, er det mindre sannsynlig at de dropper ut av videregående skole, finner forskere.

For jenter ser forskerne bak en studie på 14 000 norske ungdommer en sammenheng mellom å ha brukt skolehelsetjenesten og å fullføre videregående.

For gutter er det en sterk sammenheng mellom å gå jevnlig til fastlegen og å klare å fullføre videregående utdanning.

Spørreskjema avslører

I det samme forskningsprosjektet ser forskerne at helsetilstanden ungdommene selv rapporterte om som 10. klassinger i ungdomsskolen – når de var 15 til 16 år gamle – gir en indikasjon på hvor mye de slet med helsa om lag ti år senere i livet, altså som rundt 25 år gamle.

Svarene som ungdommene ga på et spørreskjema mens de gikk i 10. klasse i årene 1999 til 2004 kunne delvis ha avslørt om de som unge voksne ti år senere kom til å bli langvarige mottakere av NAV-ytelser.

Lignende funn er gjort i flere internasjonale studier tidligere. Men nå er altså det samme funnet også i Norge.

Helseplager blant ungdom

I alt 95 prosent av ungdommene fortalte i 10. klasse at de hadde hatt minst en helseplage.

Jentene hadde hatt i gjennomsnitt 5,7 plager, mens gutta hadde hatt i gjennomsnitt 3,8 plager.

Desto flere helseplager ungdomsskoleelevene fortalte om, desto mer sannsynlig var det at de ble mottakere av NAV-ytelser som unge voksne.

Skolehelsesøstrene er lavterskeltilbud

– Resultatene våre kan indikere at det er mye å hente gjennom å følge opp disse ungdommene tettere, sier forsker Lars Lien ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo.

– Får vi fanget opp flere av de ungdommene som sliter psykisk eller kroppslig så kan vi sette inn forebyggende tiltak tidligere enn vi gjør i dag.

Forskeren peker spesielt på skolehelsesøstrene som et virkemiddel.

– Skolehelsesøstrene er et viktig lavterskeltilbud. Mange helseproblemer ungdom har kan løses med relativt enkle midler om vi får øye på dem tidlig.

Ikke sykeliggjøre ungdom

Lars Lien er forsker ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)Lien er opptatt av at vi ikke må sykeliggjøre ungdom.

– Skolehelsesøstre er ofte flinke til å normalisere ting.

– De er i stand til å fange opp ungdommer som sliter, uten å påføre dem sykelighet. Mye kan løses på kontoret til skolehelsesøsteren, uten å måtte sende ungdommene videre til lege, psykolog eller psykiater.

– Samtidig kan skolehelsesøstrene tidlig få tak i dem som sliter mye, enten det dreier seg om fysiske eller psykiske plager. Slik kan vi raskere bli i stand til å sette inn forebyggende tiltak for ungdom. 

Et sted å gå med problemer

– Ungdom har behov for enkle og lett tilgjengelige helsetjenester. Tjenester som ligner på den gamle og velkjente helsesøster-modellen. Et sted du kan stikke innom for en rask samtale om noe som er vanskelig. Et sted hvor ungdom kan ventilere problemer de måtte ha.

Lars Lien peker på skolehelsesøstrene som helsepersonell ungdom har tillit til. Her opplever ungdom at de blir møtt på en troverdig måte, samtidig som ungdommenes ofte store behov for konfidensialitet blir tatt vare på.

Overgangen fra ung til voksen

Men forskeren er altså opptatt av at vi ikke må skape for mye sykdom hos ungdom.

– En god del av det unge mennesker sliter med handler om den vanskelige overgangen fra å være ungdom til å bli voksen. Vi bør så langt vi kan prøve å avdramatisere disse problemene, oppfordrer Lien.

– Om en ungdom plages med noe, er det langt fra sikkert at det er nødvendig å sende hun eller han rundt til all verdens helsetjenester. Samtidig er det viktig at vi så tidlig som mulig klarer å finne de ungdommene som sliter mye. Nettopp dette er mange skolehelsesøstre gode til, mener helseforskeren.

En stor studie

Forskerne har i dette prosjektet brukt data fra Folkehelseinstituttets ungdomshelseundersøkelse som ble foretatt i seks fylker i årene 1999 til 2004.

I Norge er vi så heldige å ha gode registre med befolkningsdata. Da forskerne spurte disse ungdommene om å få lov til å koble svarene deres opp mot data hos skolemyndighetene og hos NAV, ga 95 prosent av ungdommene dem tillatelse til å gjøre det.

Slik har forskerne med midler fra Norges forskningsråd, kunnet følge disse ungdommene i ti år, fram til livet som unge voksne.

Tekst: Bård Amundsen

Litteraturhenvisninger

Lisbeth Homlong mfl: «A prospective population-based study of health complaints in adolescence and use of social welfare benefits in young adulthood», Scandinavian Journal of Public Health, 2015; 43: 629–637.

Sammendrag:

http://sjp.sagepub.com/content/early/2015/06/16/1403494815589862.abstract

Foreslåtte artikler