Toåringer som er svake motorisk har også svake matematikkferdigheter, viser norsk studie. Denne kunnskapen vil gjøre det enklere for barnehagelærere å oppdage at barn kan trenge ekstra hjelp.

Barn forholder seg til matematikk fra det er født. Det nyfødte barnet bruker formgjenkjenning for å skille ansiktet til mor fra ukjente, ettåringen møter klassifisering når de oppdager at dyr med ulik lyd kalles ulike ting, toåringen utforsker former og størrelser i lek med klosser, og evne til logisk tenking er nødvendig for å vite hva man skal ta på seg når det regner. Allikevel kan det være utfordrende  for barnehagepersonalet å avdekke hvor mye små barn mestrer innenfor matematikk. Nå har forskere ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger slått fast at det er en sammenheng mellom hvor sterke toåringer er motorisk og hvor gode matematikkferdigheter de har. Resultatene ble publisert i European Journal of Early Childhood Education i juni i år.

– Dette er viktig å vite for personalet i barnehagen. Det vil være enklere for dem å identifisere de barna som kan være i en risikogruppe for å utvikle problemer med matematisk forståelse. Med denne kunnskapen kan personalet være tidlig ute med å gi den hjelp og støtte disse barna trenger også i matematikk, sier førsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Store avstander i matematikkferdigheter
Reikerås er en av forskerne i Stavangerprosjektet, som følger utviklingen til over 1000 barn i Stavangerbarnehager fra de er to til de er ti år. Undersøkelsen om sammenhengen mellom matematikk og motorikk bruker data fra strukturerte observasjoner av barna da de var 2 år og 9 måneder gamle.

De motoriske ferdighetene forskerne så på var om barnet mestret aktiviteter som å kle på seg, pusle, spise med skje og gaffel, bruke saks, gå rundt i rommet uten å dulte borti ting, bruke lekeplassutstyr og kaste og ta i mot en ball. Forskerne delte barna inn i tre grupper når det gjaldt motoriske ferdigheter: Svake, middels og sterke.

Noen av de matematiske ferdighetene man så etter hos toåringene var om de kunne vise med fingrene hvor mange år de var, om de kunne bruke putteboksen, spille billedlotto, sortere leker eller gjenstander (for eksempel etter farge, størrelse eller kategori), om de gjennom bruk av kroppen eller ved hjelp av ord kunne vise forskjellen på liten og stor, om de bruke tallord (”Jeg har tusen biler!”) og om de kunne tegne en hodefoting.

– Barna med gode motoriske ferdigheter var kommet lengst på alle områder innenfor den matematikken som ble undersøkt, og midtgruppen i motorikk hadde også middels gode matematikkferdigheter. Avstanden innen matematikkferdigheter var stor mellom barna med de med sterkeste og svakeste motoriske ferdighetene. De fleste av barna som var svake motorisk var så vidt i gang med sin matematikklæring. Vi kan ikke si noe om årsaksforhold, men det at nivået på matematiske ferdigheter kan avspeiles i motoriske ferdigheter er tydelig, sier Reikerås.

Lærer gjennom kroppen
Barns motoriske ferdighetene er viktige for lek, oppdagelser og erfaringer.
– Barn danner erfaringer når de bruker kroppen sin. Dette er vesentlig også innen matematikk. Når barna i uteleken klatrer, kryper og gjemmer seg, bidrar dette til utvikling av romforståelse. Gjennom det å tegne, male og leke med klosser utforskes former og størrelser. Å kle på seg i riktig rekkefølge, sortere og rydde leker krever både logisk resonnement og motoriske ferdigheter. Også innen tallområdet, som å gi en kopp til hver og etter hvert peke og si tallordene, innebærer koblinger til det motoriske, påpeker Reikerås.

Det mangler imidlertid mer forskning på betydningen av motorikk og tidlig matematisk utvikling. Siden denne studien bare har sett på toåringene, vet forskerne foreløpig ikke noe om hvordan barna utvikler seg videre innen disse to områdene, og om sammenhengen er like sterk senere.

– Stavangerprosjektet har data som gjør det mulig å undersøke dette. Spesielt blir det interessant å undersøke om svak motorikk allerede ved toårsalder kan være et faresignal i forhold til svak matematisk utvikling, sier Reikerås.

Den viktige helheten
”Antall, rom og form” har siden 2006 vært ett av syv fagområder det skal arbeides med i norske barnehager. I Rammeplanen for barnehagen heter det at: ”Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.”

– Barnehagematematikk er allerede en viktig del i barnehagehverdagen, og norske barnehager er gode på lek og tilrettelegging for fysisk utfoldelse, sier Reikerås, som understreker at den helhetlige barnehagehverdagen er svært viktig.
– Selv om vi finner tett sammenheng mellom ferdigheter i matematikk og motorikk, betyr ikke dét at hvis vi arbeider bare med det ene området, så blir vi gode på det andre. Våre funn underbygger styrken med den helhetlige tenkningen som preger arbeidet i norske barnehager. Det er viktig å legge til rette for lekbaserte aktiviteter der barna kan utvikle seg på mange områder samtidig. Både motoriske og matematiske ferdigheter er viktige for barna her og nå, i lek og hverdagsaktiviteter. Men disse ferdighetene er også viktige med hensyn til en videre utvikling og læring. Jo tidligere dette grunnlaget er på plass, jo bedre er det for barnet. Våre funn medfører at for barn med svake motoriske ferdigheter bør en se ekstra etter om barnet også har svake matematiske ferdigheter, sier Reikerås.

Litteraturhenvisninger