Kravene til læreres forståelse og anvendelse av forskning i yrkesutøvelsen er stadig økende. Men hva snakker vi om når vi sier at lærere må være forskningskyndige eller at lærere må ha forskningslitterasitet? Sølvi Mausethagen argumenterer i denne innledningen for at vi må utvikle nye forståelser som i større grad ivaretar profesjonenes egenart i møte med forskningen.

Det er mange ulike forståelser og ideer om lærerrollen i møte med forskning. Det er aktører som mener at lærerrollen er truet i møte med forskningen, og det er aktører som mener at lærere bør ha forskerkompetanse på høyde med forskerne selv. 

Mausethagen argumenterer for at læreres forskningslitterasitet i sin definisjon bør handle om å forene forskningsbasert kunnskap og praktisk ‘visdom’. Hun utdyper dette med at vi  må finne mer profesjonssensitive forståelser av forskningsanvendelse. Det er behov for nye forståelser over flere dimensjoner.

  • … av læreres forskningslitterasitet (Eriksen, 2022)
  • … av læreres ‘integrasjon’ av kunnskapskilder (Hermansen & Mausethagen, 2023)
  • … aktualiseres av masterutdanning og forventninger om ‘forskningsbasert kunnskap’(kunnskap fra forskning, bygger på vitenskapelige perspektiver og metoder)
  • … og av flere (og forhåpentligvis forsterkede) bindeledd mellom institusjoner og kunnskapsformer (jf partnerskap)
  • ...skal lærere være miniforskere, eller skal de først og fremst være forskningskyndige eller litterate?

Sølvi Mausethagen er professor ved senter for profesjonsstudier, OsloMet. Hun leder blant annet forskningsprosjektet "Renewed perspectives on research use in education (RE-POSE)". Mausethagen skal innlede om læreres anvendelse av forskning, hva begrepet «forskningsbasert» innebærer, samt forholdet mellom forskning og praksis.