Alle artikler

Mange barn og unge i Gaza slit med posttraumatisk stress, angst og depresjon. – Ei heil gruppe unge skal byggje meistringsstrategiar og prøve å leve fullverdige liv, seier forskar Hedda Bøe Nyhus.

Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.

Hva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt.

Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. Utdanning kunne derfor spilt en helt sentral rolle for å få til gode klimaomstillinger.

Nøkkelen kan ligge i hvordan kontroversielle temaer tas opp i klasserommet, viser ny forskning fra OsloMet.

Barn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer.

Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.

Det finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei.

Skoleelever lærer mye fakta om demokratiet, men det er ikke avgjørende for at unge deltar i demokratiet.

Anerkjent barnehageforsker oppfordrer voksne i barnehagen til å være til stede i øyeblikket og se på barna som medmennesker.

Ny bok viser hvordan kritisk tenkning kan brukes i skolehverdagen.

Professor Anne Birgitta Nilsen forsker på hatprat og mener vi trenger ukvemsord, men også en språklig bevisstgjøring.

Hvordan barnehagebygget er utformet, kan fremme eller hemme barnas muligheter til å være aktive deltagere i sin hverdag i barnehagen.

Norske elever er best i klassen i medbestemmelse på skolen. Det kommer fram i den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2016 som nå er gjennomført i 24 land.

Sterke elever endrer språk i sitt møte med skolens fag, mens svake elever i mindre grad bruker dette medierende språket, men forblir i hverdagsspråkets verden. Dette har store konsekvenser for elevenes skolegang og for deres mestring av en verden som i stadig større grad er tekstlig og språklig mediert.