Alle artikler

- Når man er vokst opp med mye utenforskap både med hensyn til klassebakgrunn, etnisitet, hudfarge, religion og kriminalitet, så ble den kriminelle løpebanen en ressurs for å finne sin plass. Dette gjelder både i møtet med religionen og med politiske kriser, sier ekstremismeforsker Uzair Ahmed.

Mange lærere syns det er vanskelig å håndtere kontroversielle tema i klasserommet. De vil helst ikke utsette elevene sine for debatter som kan såre og skape splittelse.

I hvor stor grad bruker unge velgere stemmeretten sin? Hvordan skal vi tolke resultatene av skolevalgene?

Skolen skal gjøre elevene til aktive medborgere. Men demokratiopplæring er langt mer enn pugging av politiske partier. Aller først må vi lære oss å være uenige.

Husker du Sandefjordsaken? Saken handlet om to lærere som nektet å følge kommunens pålegg om å vurdere elevene ut fra snevre prestasjonsmål, som ble truet med oppsigelse, og som i 2015 ble tildelt Zola-prisen for sivilt mot. Saken handlet også om elever som lurte på hva det vil si å være middels, og elever som gråt fordi de gruet seg til å testes i ukas mål.

Lærarutdannarar ved ILU meiner vi kan lære mykje om demokratiske verdiar frå historia om lærarane sin kamp mot nazismen. Dette er episode 3 av 3.

Lærarutdannarar ved ILU meiner vi kan lære mykje om demokratiske verdiar frå historia om lærarane sin kamp mot nazismen. Dette er episode 2 av 3.

Lærarutdannarar ved ILU meiner vi kan lære mykje om demokratiske verdiar frå historia om lærarane sin kamp mot nazismen. Dette er episode 1 av 3.

Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen og elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft, nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen?

Hva er klimaangst? Og hva gjør at særlig unge mennesker rammes? For Mia Chamberlain slapp angsten taket da hun engasjerte seg i klimasaken. Psykologiprofessor Ole Jacob Madsen mener at klimaangst i stor grad dreier seg om en berettiget frykt.

22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.

Hvordan skal ytringsfrihet formidles i klasserommet eller et annet sted? Skal en lærer uansett utfordre elevene?

Hvordan kan elever, lærere og skolen bli mer bevisste på kilder? Og hva er egentlig kritisk tenkning?

Med de nye læreplanene skal også lærere legge til rette for elevmedvirkning i alle fag. Hva er egentlig elevmedvirkning?

Hvordan kan livsmestring læres bort i et klasserom? Hva med elever som ikke lærer seg de rette mestringsteknikkene?