Podkast: 10 år etter 22.juli: Hvordan undervise barn og unge om temaet?

Kunnskapshull i 22.juli-undervisningen

– I de første årene etter terroren ble 22.juli i liten grad tematisert i skolen.
I den grad 22.juli ble undervist om var det med eit einsidig fokus på måten vi som samfunn taklet krisen, uten å berøre de politiske sidene ved angrepene, sier Silje Erdal.

Hun er universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), og underviser lærerstudenter og forsker på undervisning om 22.juli-terroren.
Vi har begrenset kunnskap om hvordan det undervises i skolen om temaet, men nå kommer det blant annet nye lærebøker der temaet er til stede.

I læreplanen for samfunnsfag i grunnskolen er 22.juli-terroren eksplisitt skrevet inn som en del av det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Der står det også at faget skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og førebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme.

Fokus på 22. juli i nye læreplaner

22.juli-terroren er et av to temaer som er eksplisitt nevnt i de nye læreplanene, det andre er Holocaust.

– Det ligger et tydelig signal i læreplanene om at 22.juli er en så viktig hendelse at den ikke kan velges bort i undervisningen, påpeker Lars Gudmundsson.

Han er leder for Læringssenteret på Utøya, og tidligere nestleder ved det Europeiske Wergelands-senteret, og har jobbet med å utvikle læringstilbudet ved Utøya siden 2015.

Vi vet mye om ulike aspekter ved det som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya. Likevel mangler vi forskning på hva som skjer i klasserommet.

Hør samtale mellom Erdal og Gudmundsson i podkasten Universitetsplassen

– Det har ikke gått så lang tid ennå, men en annen grunn er nok at 22.juli-terroren ikke har hatt forankring i læreplanene før nå, forklarer Erdal.

Masteroppgaver om 22.juli og undervisning

Selv om det er en kunnskapshull i hva som skjer i klasserommet knyttet til undervisningen om 22.juli, har det på lærerutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning blitt jobbet med temaet over flere år. Lektorstudenter skriver masteroppgaver om tematikken.

Nylig presenterte årets studenter oppgavene sine på Utøya.

Lektorstudent Sebastian Kestilæ Berg har skrevet masteroppgave om nettopp hvordan lærere og elever underviser om 22. juli-terroren i etterkant av å ha deltatt på Demokratilæring på Utøya.

Denne typen undervisning i stor grad handler om en mer generell demokrati- og medborgerskapsopplæring, heller enn å ha et fokus spesifikt på 22. juli og terrorhandlingene, fremhever Berg.

I masteroppgaven til lektorstudent Martine Rauken fant hun at også i lærebøker er demokratiaspektet viktig i undervisningen knyttet til 22.juli-angrepene, det som kalles demokratifortellingen:

─ Demokratifortellingen tematiserer at terroren var et direkte angrep på demokratiet, og at nasjonens motsvar skal være en styrking av demokratiske prinsipper og verdier, forteller hun.

Kjærlighetsfortellingens kjerne er at gjerningsmannens hat skal møtes med kjærlighet.

22.juli-terroren er relevant for dagens ungdom

– Utøya er ikke et klasserom, det er jo blant annet et åsted, påpeker Gudmundsson.

Dette er ikke minst tydelig i Hegnhuset, læringssenteret på Utøya. Hegnhuset ble bygget som et nytt rom for læring, et demokrativerksted, rundt det gamle kafébygget der mange gjemte seg 22.juli og 13 mennesker mistet livet.

I Hegnhuset er de fysiske sporene etter terrorangrepet fortsatt synlige.

Formålet med læringstilbudet på Utøya er å formidle kunnskap om det som skjedde til nye generasjoner, mange uten egne minner om det som skjedde.

– Undervisningen tar utgangspunkt i de tre prinsippene minne, lære, engasjement, forklarer Gudmundson. Minnet om ofrene for terroren, å lære om hva som skjedde 22.juli og årsakene til terroren, og å engasjere ungdom til å stå opp for de demokratiske verdiene som ble angrepet.

Det har etter en del diskusjon blitt bestemt at Hegnhuset ble etablert, som er et læringssenter.

Formålet er å formidle kunnskap om det som skjedde til generasjoner og andre som ikke var tilstede eller har minner om det som skjedde. Det er det eneste stedet på Utøya der det fortsatt er fysiske spor etter terrorhendelsene.

– Undervisningen tar utgangspunkt i hvorfor det skjedde og hvorfor er det relevant for dagens ungdommer, forklarer Gudmundsson.

– Utøya er ikke et klasserom, det er jo blant annet et åsted.

Vitneberetninger fra Utøya

Elever som besøker Utøya og 22.juli-senteret kan få møte overlevende fra Utøya og stille dem spørsmål om hva som skjedde- noe elever og lærere fremhever som det som gir størst inntrykk

– Noe av det som har gjort sterkest inntrykk på meg er å høre vitneberetningene fra Utøya-overlevende, forteller Erdal.

Universitetslektoren fremhever at denne typen historier er viktige fordi de viser oss hvordan subjektive fortellinger bidrar til vår forståelse av terroren , og refererer til bruken av tidsvitner fra andre verdenskrig.

Det politiske ved 22. juli-terroren

Undervisning knyttet til 22.juli har vært avpolitisert lenge, men dette er i endring.

– Det er viktig å kunne si at dette var et politisk angrep på Arbeiderpartiet og partiets ungdom, fremhever Erdal.

Da må vi også kunne gå inn i ideologien og det høyreekstreme tankegodset:

– Det er nå tiden for å kunne diskutere dette. Det er bekymringsverdig at mange av holdningene lever videre på nett, og det er ikke tatt et oppgjør med disse holdningene.

Det er bekymringsverdig at mange av holdningene lever videre på nett, og at PST forventer økt radikalisering til høyreekstremisme samme år vi markerer 10 år siden den høyreekstremismistiske terroren på Utøya og i regjeringskvartalet, påpeker Gudmundson.

Hvordan snakke med barn og unge om 22. juli?

Mange foreldre og lærere vil i disse tider ta det som kanskje er en vanskelig samtale om det som skjedde i 2011, nå når det nærmer seg 10 år siden.

Det finnes ressurser som familier kan bruke for å kunne snakke om temaet til barn og unge. Blant annet er det nå kommet en sakprosabok for barn som kan gi god støtte til foreldre og barn som vil snakke sammen om 22.juli.

– Det er viktigere å snakke om temaet enn å la være fordi en er redd for å si noe feil. Det går ikke an å si så mye feil så lenge det skjer i en trygg ramme, påpeker Gudmundsson.