Alle artikler

Norske 14-åringer gjør det bedre enn det internasjonale snittet i digital kompetanse. Samtidig presterer 40 prosent av elevene på et lavt nivå.

Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipendiat Lone Hvalby finne ut av i sitt doktorgradsarbeid.

ICILS 2023: Norske 14-åringer presterer bra i digital kompetanse internasjonalt, men andelen elever som mangler helt grunnleggende ferdigheter øker og den digitale dømmekraften er det så som så med.

Et stort internasjonalt prosjekt om ungdommers politiske og samfunnsmessige engasjement undersøker deres forhold til lokalpolitikk og deltakelse.

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.

«Det var som en espresso», var en av tilbakemeldingene fra studenter som var med i et forskningsprosjekt om gåturer lagt inn i undervisningen.

Hva står på spill når barn og unge risikerer sosial ekskludering? USN har ledet et prosjekt som nå legger fram politikkanbefalinger og en forskningsbasert utdanningsmodell som fremmer sosial inkludering.

Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.

I eitt nytt, stort forskingsprosjekt skal forskarar frå Norge og Sverige finne løysningar på lærarmangelen. Arbeidet har nett starta, og forskarane understrekar alvoret i situasjonen.

SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forskere lede et prosjekt i fire land, for å lære mer om hva som kjennetegner gode SFO-aktiviteter.

En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.

I et forskningsprosjekt har man registrert hvor stor makt lærerorganisasjonene har i en rekke europeiske land. Deretter har man sett dette i forhold til landenes muligheter til å gjennomføre reformer i skolen.

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.

I tillegg er det nå flere forskere som bruker kvantitativ metode og flere studier med fokus på de yngste barna. Det viser den ferske rapporten om empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2020, som KSU har vært ansvarlig for.

Mange strever med å lese. Men en ny metode gir håp. Det handler om å gi barna de rette utfordringene.

Dialogmodellen involverer tilsette, foreldre og elevar i arbeidet mot mobbing. – Så vidt eg veit har dette aldri vore gjort før, seier prosjektleiar Ingrid Lund.

Tre år utan eksamenar vil få ringverknadar, meiner skuleforskar og forfattar Sverre Tveit. – Vi står framfor eit skifte i skulesystemet, seier han.

Aldri før har utdanningspolitikken vært begrunnet med så mange referanser til kunnskapskilder. Likevel bruker myndighetene overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer.

Visste du at lys er en faktor som påvirker både læring og mental utvikling hos skolebarn? Riktig lys kan øke prestasjoner i lesing, skriving og matematikk, og dempe rastløshet og aggressivitet.

Hva slags forskning er gjort på lærerutdanning i Norden? Hva finner vi av likheter og forskjeller mellom landene? Svarene kommer snart.