Alle artikler

Det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring har allerede fått virke i skolen i noen år. Nå skal et forskningsprosjekt undersøke hvilken effekt dette tiltaket har hatt. Man vil også prøve å finne ut hvilken måte å undervise på som egner seg best.

– Men det er ulike praksiser i kommunene og på skolene, og arbeidet er ikke helt i mål, sier forsker Ann Elisabeth Gunnulfsen.

Temaet folkehelse og livsmestring er så bredt definert at det kan være vanskelig for lærere og elever å vite hva dette temaet skal handle om. LIFE-prosjektet ved Universitetet i Stavanger har som mål å bidra til en mer konsistent forståelse av hva som ligger innenfor i temaet.

Hva kjennetegner forskning på livsmestring, og hvordan defineres, forstås, og jobbes det med det i skolen? Det vil stipendiat Lone Hvalby finne ut av i sitt doktorgradsarbeid.

ICILS 2023: Norske 14-åringer presterer bra i digital kompetanse internasjonalt, men andelen elever som mangler helt grunnleggende ferdigheter øker og den digitale dømmekraften er det så som så med.

Kontroversielle tema er spørsmål som kan oppfattes som emosjonelle, sensitive eller konfliktskapende. På denne siden finner du artikler og andre ressurser som med ulik inngang belyser tematikken.

Forskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning.

Heller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet.

Skolehagen er på vei tilbake. Skoleelever har godt av å arbeide praktisk, men hvis hagen skal bli et bra sted å lære, trengs det både system og penger.

Høgskolen i Innlandet har fått EU-midler i et prosjekt som skal utdanne barn og ungdom om cybersikkerhet, og beskytte dem mot ulike digitale trusler.

Norske musikklærere synes det er utfordrende, og forbundet med stor risiko, å undervise om kjønn og seksualitet i klasserommet.

Kunst- og kulturopplevelser i skolen i regi av eksterne er ikke nødvendigvis i tråd med læreplanen. Et eget forskningsprosjekt har sett på hvordan læreren kan bli en brobygger mellom kunsten og elevene, så opplevelsene kan brukes som verktøy for å lære.

Læreplanen i norsk sier lite om hvilke kunnskaper elevene skal få. På sitt beste gir det stort pedagogisk handlingsrom for lærerne, på sitt verste kan det gi mange ulike norskfag, ifølge forsker.

Norske ungdommer vil at kroppsøving skal være et pusterom og en slags motvekt mot den vanlige skolehverdagen, men det er noe som gjør det vanskelig.

I norske barnehagar skal berekraft vere eit gjennomgåande tema og verdigrunnlag. Men barna lærer ofte berre å rydde avfall, viser forsking.

Det finnes betydelige kjønnsforskjeller i viktige ferdigheter allerede før barna begynner på skolen. Selv om høye investeringer i barnehagen er motivert av å fremme like muligheter i utdanning, virker deltakelse å ha mindre effekt på gutter enn jenter.

I evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag, viser en ny forskningsrapport fra NIFU blant annet at nye læreplaner oppleves som vellykket, men krevende. Vi ser også at de fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene opplever vekst eller stabilitet i de første tre årene etter fagfornyelsen.

Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.

Norske skoleledere må håndtere både uklare og sprikende forventninger knyttet til innføringen av nytt læreplanverk, og er kreative i rollen. Men forskere er usikre på konsekvensene.

Skolen har blitt mer individfokusert og undervisningen mer målorientert utover 2000-tallet. I utviklingssamtalene mellom lærer, elev og foresatte brukes ordet «mål» hyppig. Det kan bidra til uhelse, tror forsker.