Alle artikler

Kunnskap og kompetanse kan forvitre, bli feig og forsiktig og miste aktualitet før ein veit ordet av det. Difor treng personleg kunnskap ettersyn. Eit slikt ettersyn gjeld dei relasjonelle kvalitetane som gjer kunnskapen robust. Det er til dømes i «uenighetsfellesskapet» at den personlege kunnskapen blir sosialt robust. Ein må altså ut av den indre krinsen der semje rår grunnen og søke motstand.

Kompetanse måles ofte i formell utdanning og antall oppnådde studiepoeng. Jo høyere utdanning og grad man har, desto høyere betegnes kompetansen. Men den allerede eksisterende kunnskapen i et kollegafellesskap, den som etableres gjennom erfaring og ikke gjennom mer akademisk utdannelse, er like mye verd. Denne kompetansen har man forsøkt å synliggjøre og aktivere i kollegiet ved en ungdomsskole.

En samarbeidsorientert skolekultur er den kulturen som er best rustet til å utvikle skolens totale læringsmiljø og skape varige forbedringer i skolens pedagogiske praksis. Innenfor en slik skolekultur vil summen av det et lærerfellesskap kan utrette gjennom samarbeid og kollektiv refleksjon, langt overgå summen av bidragene fra mange individualistisk orienterte enkeltlærere. Dette samarbeidet vil kunne gi en ekstra synergieffekt og føre til bedre læring for både elever og lærere.

En mentor som veileder en nyutdannet lærer får god kjennskap til den nyutdannedes styrker og utfordringer i yrkesutøvelsen. Slik sett er det naturlig at mentor uttaler seg om hvorvidt den nyutdannede er skikket til å jobbe som lærer. På den annen side er tillit grunnleggende for at et mentorforhold skal fungere. Er det mulig for en nyutdannet å ha tillit til en mentor som skal involveres i ansettelsesvurderingen?

Lesson Study kan være en god innfallsvinkel til arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling innenfor ett eller flere av satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling.

Skolelederes beslutninger har betydning for nye læreres inngang i yrkeslivet. En undersøkelse blant skoleledere viser at innholdet i veilederrollen hovedsakelig oppfattes å være av informativ art, og at veilederne velges blant erfarne lærere eller lærere med lederansvar. Utdanning i veiledning etterspørres sjelden, og veiledning betraktes heller ikke som en profesjonell aktivitet.

Denne artikkelen omhandler det lokale utviklingsarbeidet som foregår i mange kommuner. Målet med dette arbeidet er å etablere og utvikle nye måter å hjelpe skolene med å gi et forsvarlig opplæringstilbud til elever som utfordrer.

Konflikten mellom lærerorganisasjonene og KS i fjor høst handlet om tid. På overflaten. Bak motsetningene lå det også oppfatninger om hva lærervirket er og hvordan skolen best kan utvikles. Partene hadde ikke et samlende syn på hva læreryrket innebærer. Bak dette igjen kan det ligge en misoppfatning av hva kunnskap er, hvordan den utvikles og hvordan kunnskapsarbeidere ledes.

Lærerens undervisning betyr mest for elevenes læring, og i læreryrket er det gode muligheter for å forbedre forutsetningene for god undervisning. Noen viktige premisser er samarbeid og refleksjon over ulike tilnærminger til undervisningen. Bruk av Lesson Study kan være en god modell for å arbeide med slike forbedringer i skolen.

En kvalitativ studie av organisering og tidsbruk i skolen viser at god tid til læring handler om å mestre og ha gode rutiner og praksiser for å håndtere fleksibilitet. Samarbeid og en kollektiv tilnærming til problemene er viktig.