Alle artikler

Denne artikkelen beskriver hvordan og hvorfor også barn og unge med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) bør få mulighet til å gjøre seg erfaringer med bokstaver, lyder, ord, lesing og skriving.

Denne artikkelen beskriver hvordan man kan benytte Helhetslesing for å utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving for elever med store sammensatte lærevansker. Ved å benytte denne metoden kan elevene arbeide på sitt nivå med de samme kunnskapsmålene i Kunnskapsløftet som resten av klassen, noe som bidrar til større deltagelse i klassefellesskapet.

En funksjonell leseferdighet er viktig for å klare seg i skolen, på studier, i arbeid og for å kunne delta i samfunnet. Denne artikkelen tar for seg teori og forskning om dysleksi og redegjør så for hvordan man kan utrede og sette i verk tiltak overfor en elev med dysleksi.

Forfatteren av denne artikkelen drøfter om tidlig oppdagelse av svakheter i de kognitive funksjonene som lesing og skriving bygger på, kan identifisere barn i risiko for dysleksi. Spørsmålet er så om tidlig intervensjon kan forhindre at disse barna faktisk utvikler dysleksi med de psykiske tilleggsvanskene som ofte følger med. Denne artikkelen tar for seg nyere forskning for å besvare disse spørsmålene.

Tiltakene som skal til for å gjøre skolegangen god og meningsfull for elever med dysleksi, er ikke mer omfattende enn at alle skoler kan klare det. Det dreier seg om en helhetlig tenkning rundt lese- og skriveopplæringen. Når dette er på plass, vil det sjelden være behov for spesialundervisningsvedtak.

Skolen har ansvar for at barn med dysleksi får en tilpasset opplæring – i praksis er det ofte mødrene som må føre kampen. Uoversiktlige og foranderlige diagnoser lar eleven stå i en uavklart situasjon, som ofte bare blir mer kompleks ettersom foreldrene med få ressurser prøver å kompensere. En løsning vil være å bedre kommunikasjonen med skolen og lage bedre retningslinjer for rettighetene til foresatte og elever.