Alle artikler

Barn som ennå ikke har lært majoritetsspråket, kan ha effektive strategier for å komme inn i lek. Men det finnes også ting barnehagepersonalet kan gjøre for å hjelpe til.

Dima Mohamad var grunnskolelærer da hun måtte forlate Syria. I dag forsker hun på hvordan innvandrerbarn opplever skolen i Norge.

Samarbeid mellom hjem og barnehage er spesielt viktig for språkutviklingen til flerspråklige barn. Forskere har studert samarbeidet i 56 barnehager.

Selv om forskningsprosjektet Språksterk nærmer seg slutten, er det bare starten for barnehagene i Groruddalen. Takket være offentlige og private midler, kan Språksterk-modellen nå videreføres og tilbys til nye barnehager.

Kan en assistent, som snakker elevens morsmål, hjelpe voksne deltakere å lære seg norsk? Et nytt prosjekt fra OsloMet tyder på det.

Dette viser en ny NIFU-rapport om nyankomne elevers opplæringssituasjon i grunnskolen og i videregående opplæring. En stor utfordring for skolene er å balansere språklig, faglig og sosial integrering.

Mange barn i norske barnehager har et annet morsmål enn norsk. Rammeplanen for barnehagen oppfordrer barnehagene til å støtte flerspråklige barn i å bruke morsmålet sitt.

For Gro Hege Saltnes Urdal vakna interessa for teiknspråk då ho gjekk i klasse med ei som var døv. No leier ho og Benjamin Anible eit av landets største forskingsprosjekt om teiknspråk og tolking.

– Transspråking krever at læreren tør å slippe taket i faget og språket hun kan godt og er mer detektiv enn lærer. Da kan magi oppstå! sier forsker Joke Dewilde.

Professor Marit Westergaard forsker på flerspråklighet og språktilegnelse. Hun mener det er viktig for samfunnet å satse på språk. Samtidig må man ha en realistisk forventning til hva det vil si å være flerspråklig.

Forskere vet at flerspråklige ungdommer leker med språk og identitet når de er sammen. Men hvordan bruker de språkene i familien?

Et bidrag til forskningsbasert kunnskap om språklige ferdigheter på første- og andrespråket.

Forskere ved Læringsmiljøsenteret har sett nærmere på språklæringstiltakene for nyankomne elever og stiller seg noe kritiske. Kan snarere føre til å opprettholde segregering enn å skape inkludering, viser funnene i en ny undersøkelse.

Tradisjonelt har mye av opplæringen for voksne innvandrere foregått med norsk som eneste opplæringsspråk. De siste årene har mange lærere og forskere satt søkelyset på transspråking, det vil si å ta i bruk hele det språklige repertoaret til deltakeren i en opplæringssituasjon. I samarbeid med flerspråklige assistenter kan man realisere dette i praksis.

Flyktninger i norske småkommuner synes det kan være vanskelig å bli integrert i samfunnet. Forsker mener å intensivere de offentlige tjenestene vi har i dag ikke vil gjøre at vi lykkes.

Hvordan skape gode inkluderende møteplasser og gjøre ulike idretts- og aktivitetstilbud mer tilgjengelige for alle? Forskningsprosjektet Cit-egration utforsker innovasjon i integrering i norske mangfoldige byer.

Alle skjønner at det er en fordel å kunne snakke to språk flytende. Men språkforskere har funnet ut at det faktisk også gir deg andre fordeler gjennom livet.

Et nytt digitalt kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk er nå tilgjengelig for grunnskoler og videregående skoler i Norge. Utdanningsdirektoratets nye kartleggingsverktøy skal fungere som en støtte til lærere.

Som lærer i et vanlig norsk klasserom møter man elever med ulik språklig, kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn. Elevene har med andre ord svært ulike forutsetninger i møte med tekster i ulike fag. Hvordan kan lærere tilpasse skriveundervisningen i en så heterogen elevgruppe? En ny doktoravhandling undersøker hvordan lærere kan støtte andrespråkselevers lesing og skriving på barnetrinnet.

Samtaler over bøker der minoritetsspråklige foreldre og barnehagelærere samarbeider om å lese og snakke med barnet, har vist seg å være en virkningsfull språklæringsmetode for barn med norsk som andrespråk.