Alle artikler

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

Overgangen fra skole til arbeidsliv er en særdeles sårbar fase for unge voksne med utviklingshemming, og mange blir stående utenfor arbeidslivet. Jobbspesialister har en særegen posisjon i denne overgangen.

Hva kjennetegner velkomstarrangementet for førsteklassingene, og hvilke intensjoner synes å ligge bak gjennomføringen?

Det kan se ut til at barn i hovedsak ser på lek som sin egen aktivitet. Mange barn, både i barnehage og skole, opplever at de voksne sjelden deltar aktivt i lek. Det er heller ikke alle barn som ønsker voksne velkommen inn som deltakere i leken. Like fullt påvirkes barns lek av hvordan den blir oppfattet og gitt rom for av ansatte i barnehage og skole.

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

De fleste barn opplever sannsynligvis overgangen barnehage–skole som spennende og er fylt av forventninger. For andre kan den også representere et kritisk punkt i deres liv. Ikke minst kan dette gjelde for barn med særskilte behov.

Hvordan forstår mødre til barn med vedtak om spesialundervisning seg selv i overgangene fra barnehage til videregående skole?

Unge ble rammet hardt av tiltakene for å begrense omfanget av COVID-19 pandemien. De mistet arbeidstid gjennom permittering og oppsigelser og det var få ledige jobber. Samtidig opplevde de læringstap på grunn av skolestenginger, sosial isolasjon og forverret psykisk helse.

En sentral del av utøvelsen av rådgiverrollen i skolen, er behovet for balanse mellom informasjon, refleksjon og handlingsorientering. I tillegg kreves evnen til å balansere sin egen rolle mot elevenes ønsker og behov. Dette er en balansekunst som forutsetter improvisasjon for å lykkes.

Både i arbeids- og samfunnslivet har det i flere år vært uttrykt stor bekymring over at mange ungdommer ikke greier å gjennomføre det videregående utdanningsløpet, og da særlig innen yrkesfaglig utdanningsretning.

Det har gått over 20 år siden seksårsreformen hadde sin inntreden i norsk skole. Samfunnsdebatten preges fortsatt av om samarbeidet i overgangen mellom barnehage og skole er god nok.

Våre analyser viser at rundt tre prosent av alle barn født i årets siste kvartal får utsatt skolestart, og at en like stor andel av barna født i årets første kvartal får fremskutt skolestart. Kjønnsforskjellene er imidlertid store.

I prosessen med implementering av den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen, har vi registrert at det eksisterer frustrasjoner hos faglærerne i musikk, forming og drama knyttet til faglig identitet og rollen som barnehagelærerutdanner.

Artikkelen peker på læringsforutsetninger hos minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn semesteret før skolestart. Det er sett på nivåforskjeller i selvregulering, vokabular og relasjonen vurdert av pedagogen og på samspillet mellom disse aspektene.

Hvordan prioriterer pedagogiske ledere, førsteklasselærere og sfo-ledere tiltak som skal gi barn gode overganger og opplevelse av sammenheng mellom barnehage og skole?

Denne artikkelen har sett på overgangen til videregående skole. Den viser at ungdommer med innvandringsbakgrunn oftere opplever nedgang i skoletrivsel, redusert konsentrasjon/engasjement, svekket akademisk selvbilde, nedgang i antall nære venner man kan betro seg til og nedgang i sosial støtte fra lærer, enn unge med norskfødte foreldre.