Alle artikler

«Det var som en espresso», var en av tilbakemeldingene fra studenter som var med i et forskningsprosjekt om gåturer lagt inn i undervisningen.

Må undervisninga i religionar og livssyn halde det religiøse på ein armlengds avstand? Nei, meiner professor ved lærarutdanninga Øystein Brekke.

Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.

Barn lytter aktivt til forkynnelse og kan gjengi mye av det som blir sagt, men de vet ikke nødvendigvis hva de skal gjøre med det de har hørt. Det viser Linn Sæbø Rystads doktorgradsavhandling.

26 studenter ved grunnskoleutdanningen ved Universitetet i Agder har deltatt i utarbeiding av undervisningsressurser om 22. juli for lærere.

Kan religion og etikk i videregående skole fremme dialog, toleranse, respekt og selvrefleksjon hos elevene dersom bare noen få stemmer får dominere i undervisningen?

– Tvangsovertakelsen av den private Oslo lærerskole i 1946 er et eksempel på en aktiv stat og «et totalitært demokrati», sier førsteamanuensis Kristin Norseth.

Straks krigen var over, skulle det norske samfunnet bygges opp igjen – som et kristent land. Nøkkelen lå i kristendomsundervisningen i skolen.

Forskere har studert hvordan deltakerne opplever internasjonal uke i skolen. – Vi trenger slike møteplasser, mener forfatterne bak studiene.

10. klassinger er opptatt av verdier som medmenneskelighet, lojalitet og miljøbevissthet viser en ny verdiundersøkelse fra HINN.

Professor Anne Birgitta Nilsen forsker på hatprat og mener vi trenger ukvemsord, men også en språklig bevisstgjøring.

– Ved å ta opp kontroversielle spørsmål i undervisningen, kan lærerne gi elevene en mulighet for demokratisk samhandling, sier stipendiat ved MF, Emil Sætra.

– En mer konkurransepreget skolepolitikk får konsekvenser for lærernes profesjonelle verdier, sier professor Geir Afdal.

På 1500-tallet skjedde det store religiøse og kulturelle omveltninger i Europa. Den katolske kirken mister sin sterke maktposisjon og vi får den Lutherske og reformerte kirke med sine nye måter å se verden på. Hvilke spor av reformasjonen finner vi i norsk skole i dag?

Barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Men hvordan kan barnehagen gi barna en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling?

Etiske refleksjonar om IKT er ein naturleg del av kvardagen i barnehagen, meiner forskar Svein Sando. – Vi må finne balansen mellom for mykje og for lite. Mellom å vere for romslege eller for tilbakehaldne. Det gjer vi best gjennom å snakke med barna.

Barnehager unnlater å markere andre religiøse høytider enn de kristne fordi personalet ikke føler seg kompetente. Forskere mener de bør spille mer på foreldre fra andre kulturer.

Skriving er velegnet for å nå kompetansemålene i KRLE-faget.

Det religiøse mangfoldet blir ikke godt nok ivaretatt i barnehagen i dag. Den kristne protestantismen blir bekreftet som «den norske felleskulturen», en samfunnskultur i entallsform. Mens andre religioner og kulturer blir privatisert som «hjemmets kultur». Dermed kan det se ut som barnehagen ikke makter å demonstrere at det er mange måter å være norsk på.