Alle artikler

Lærarar som er gode på klasseleiing stressar mindre. Utviklingsprogram som skal gjere ferske lærarar trygge i klasserommet bør vare over tid og ta utgangspunkt i læraren sin eigen praksis, viser internasjonal forsking.

Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt for negative holdninger og handlinger i skolen.

40 års forskning viser at flerspråklighet ikke automatisk gjør deg smartere. Enspråklige og flerspråklige barn presterer likt på kognitive tester.

Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.

Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.

Spørsmålet om korleis ein kan jobba for å få til eit positivt læringsmiljø i barnehagar, på tvers av ulike språk og etnisitetar, er sentralt òg i Norge i dag.

Likevel syner forskinga òg at fleirspråklege barn ikkje alltid får dei same læringsmoglegheitene som einspråklege barn.

Elevar som blir lært opp til å tenke kreativt, har større sjanse for å gjere det bra i matematikk.

Hvilke tiltak kan ha positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole?

Kapittel 3 av 7 i Kunnskapssenter for utdanning sin systematiske kunnskapsoversikt om frafall i videregående opplæring. Denne artikkelen beskriver det systematiske arbeidet med å finne flest mulig relevante studier.

Kapittel 6 av 7 i Kunnskapssenter for utdanning sin oversikt om frafall i videregående opplæring. I denne artikkelen presenteres funnene og tiltakene (og måten de settes i verk på) som i følge forskningen har effekt på gjennomføring av videregående opplæring. I tillegg legges det fram spørsmål som forskerne ikke har stilt i sine studier.