Alle artikler

I motsetning til hva mange frykter, er norske barns tid foran skjermen forbundet med god livskvalitet.

Jo flere uregelmessige smålyder du hører i bakgrunnen, jo mer må hjernen jobbe for å styre oppmerksomheten mot det som er viktig. Det gjør den ved å lære seg å forutse det uforutsette.

Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.

Barnebytte og obligatorisk undervisning i minoritetsspråk er bare noe av det østeuropeere har gjort for å trosse ideen om én nasjon – ett språk.

Då latin kom til Noreg blomstra også den norrøne skriftkulturen opp. Ny forsking viser at ein brukte runer og bokstavar om kvarandre.

Kunst og litteratur gir oss innsikt i hvordan mennesker forholder seg til klimakrisa. Med det kan vi bedre forstå veien til handling, mener forskere.

42 prosent av enslige mindreårige asylsøkere opplever et høyt nivå av posttraumatisk stress fem år etter at de kom til Norge.

Professorar og undervisarar blir sjølve studentar i prosjektet «Mestere i didaktikk». Gjennom eit norsk-polsk samarbeid testar dei nye metodar for undervisning.

Det finst gode grunnar til å fortsette å lese litteratur, sjølv om vi er omgitt av det digitale, meiner litteraturprofessor Karin Kukkonen.

Med oppstarten av Oslo miljøhumanoria ved UiO i 2019, samles humanistiske krefter for å bidra i kampen mot klimaendringene.

Snapchat, Facebook og WhatsApp hjelper familier med innvandrerbakgrunn å utvikle sin flerspråklighet, viser forskning.

Siden 2006 har norske barn og unge lært om retorikk på skolen, og temaet vil bli enda viktigere i tiden framover. Det kan gjøre samfunnet mer demokratisk, ifølge professor Kjell Lars Berge.

Nye medier er langt fra så farlige for barn som vi ofte tror, viser Elisabeth Staksruds forskning. Hun har bidratt til å endre EUs policy på området, og med det hverdagspraksisen i millioner av europeiske hjem.

Verktøy utviklet av forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse brukes i kartlegging av språkferdigheter hos barn og i undersøkelse og behandling av afasi i hele Norge.

Elevar som går ut av fjerde klasse kan skrive som sjetteklassingar viss dei får den rette opplæringa, ifølgje storsatsinga Normprosjektet. Nøkkelfaktorar er klare forventningar til tekstkvalitet og individuelt tilpassa undervising.

Forskning på normal språkkompetanse og språkbruk kommer til nytte for de som arbeider med personer med språkvansker.