Alle artikler

I dag er Ukraina rammet av krig, og det anslås at opptil 4 millioner mennesker vil flykte fra landet. En del av dem vil komme til Norge.

Et bidrag til forskningsbasert kunnskap om språklige ferdigheter på første- og andrespråket.

Tradisjonelt har mye av opplæringen for voksne innvandrere foregått med norsk som eneste opplæringsspråk. De siste årene har mange lærere og forskere satt søkelyset på transspråking, det vil si å ta i bruk hele det språklige repertoaret til deltakeren i en opplæringssituasjon. I samarbeid med flerspråklige assistenter kan man realisere dette i praksis.

Hvordan skape gode inkluderende møteplasser og gjøre ulike idretts- og aktivitetstilbud mer tilgjengelige for alle? Forskningsprosjektet Cit-egration utforsker innovasjon i integrering i norske mangfoldige byer.

Som lærer i et vanlig norsk klasserom møter man elever med ulik språklig, kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn. Elevene har med andre ord svært ulike forutsetninger i møte med tekster i ulike fag. Hvordan kan lærere tilpasse skriveundervisningen i en så heterogen elevgruppe? En ny doktoravhandling undersøker hvordan lærere kan støtte andrespråkselevers lesing og skriving på barnetrinnet.

Dysleksi eller bare normal andrespråksutvikling?

Tegn på sprog. En gentænkning af literacypædagogikken i sprogligt mangfoldige klasserum var tittelen på konferansen som 6. desember markerte avslutninga på det danske ti-årige forskings- og utviklingsprosjektet Tegn på sprog.

NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er gjennomført av Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen stiger. Minoritetsspråklige barn defineres i denne sammenheng ved at «barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk». I 2017 var det 48 700 minoritetsspråklige barn i barnehage i Norge. Det er en økning på 5 prosent fra 2016. Totalt er 17 % av barna i norske barnehager minoritetsspråklige, og det er de store kommunene som har høyest andel. Det har vært en jevn økning minoritetsspråklige barn i norske barnehager i alle aldersgrupper de siste fem årene.

Særskilt språkopplæring er viktig, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig, for å styrke elever med annet morsmål enn norsk og samisk sin mulighet for å fullføre og bestå opplæringen. Dette er et av hovedfunnene i rapporten som Rambøll har skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Antallet mindreårige asylsøkere har økt betydelig den siste tiden. Da er det viktig å gi en opplæring som tilpasses elevenes behov og som bidrar til å normalisere deres hverdag.

Et godt skoletilbud vil være sentralt for integrering og gi muligheter til aktiv deltakelse i arbeidsliv og samfunn. Rapporten peker på mangelfull kompetanse blant lærere i opplæring av minoritetsspråklige elever, både når det gjelder norskopplæring og språklig tilrettelegging i fagopplæringen.

Nyankomne elever har større sjanse til å klare seg i skolen om de får anledning til å veksle mellom språk de kan, og det nye språket de skal lære seg.

Hver tredje elev i norsk grunnskole snakker et annet språk i hjemmet. Men denne språkkompetansen utnyttes ikke i skolen.

Det religiøse mangfoldet blir ikke godt nok ivaretatt i barnehagen i dag. Den kristne protestantismen blir bekreftet som «den norske felleskulturen», en samfunnskultur i entallsform. Mens andre religioner og kulturer blir privatisert som «hjemmets kultur». Dermed kan det se ut som barnehagen ikke makter å demonstrere at det er mange måter å være norsk på.