Tema: Norsk

Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke.

I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk. I denne artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.

Denne artikkelen undersøker hvilke måter litteraturundervisning kan skape undring og engasjement i klasserommet. Elever må få tid og rom til å undre seg, og læreren må legge til rette for at elevene kan verbalisere den emosjonelle responsen.

Økt visuell kompetanse kan bidra til elevers danningsprosess. Bruk av bilder i undervisningen kan skape undring, kritisk tenkning og refleksjon i en tid med falske nyheter og ulovlig deling av private bilder.

Det er mange gode grunner til å vektlegge sjanger og sjangernormer i undervisningen. Det å mestre ulike relevante sjangre er en vesentlig del av det å være skriftkyndig, men det finnes også mange andre måter å jobbe med tekst i undervisning.