Tema: Høgskole og universitet

Når ein får til dialogar om tekst på tvers av fag- og tekstkulturar, kan vi få ei meir heilskapleg skriveopplæring som tek arbeidet med dei grunnleggjande ferdigheitene på alvor. Slik kan vi uteksaminere studentar med eit sterkt og velutvikla tekstmedvit som meistrar eit breitt spekter av skriftkyndigheit – kompetansar det er god bruk for i skolen.

Vår konklusjon er at det å arbeida bevisst med improvisasjon i lærarutdanninga kan fungera produktivt som eit positivt bidrag til studentane si profesjonsforståing og i utvikling av handlingskompetanse og tryggleik i møte med elevane.

Denne artikkelen kartlegger nyere sosiokulturelle studier om digital kompetanse og lærerutdanning i ulike deler av verden. Forfatterne tar utgangspunkt i begrepet «new literacies», forstått som nye, differensierte måter å skape og dele mening om verden på, og som går utover det rent skriftlige. «Digital literacies» legger vekt på literacy-praksiser i den digitale verden.

Studenter med dysleksi er en heterogen gruppe som varierer med hensyn til strategibruk. Studentene støtter seg ofte til et fåtall strategier som de opplever å ha godt utbytte av. Disse strategiene er lydbok, notater i form av tegninger og tankekart og det å konferere med medstudenter (nøkkelstrategier).