Artikkel Korleis lese forskingslitteratur – ein guide for deg som ikkje er forskar Å lese og forstå forskingslitteratur er ei ferdigheit som må lærast. Her får du ei innføring i korleis du kan lese forskingsartiklar. Publisert: 18.08.2017 Hentet fra Læringsmiljøsenteret
Artikkel Er vi på rett vei med voksenopplæringen? Flere voksne enn før har bekymringsfullt svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk, selv om grunnleggende ferdigheter har vært et satsingsområde på skolen og i voksenopplæringen. Opplæringstilbudene for voksne bør må bli bedre tilpasset enkeltpersonene, mener forsker ved Lesesenteret. Publisert: 16.06.2017 Hentet fra Lesesenteret
Artikkel – Skal alle gå ut og leke selv om det regner? Spanske og engelske barnehagelærere fikk mulighet til å «skygge» sine norske kolleger i en barnehage i Sandnes gjennom aksjonsforskningsprosjektet ToWe. Publisert: 02.06.2017 Hentet fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora - Universitetet i Stavanger
Artikkel Stort flernasjonalt prosjekt skal forbedre småbarns trivsel Sammen med høyere utdanningsinstitusjoner i England og Spania, er Universitetet i Stavanger partner i et stort EU-støttet prosjekt med mål om å forbedre livskvaliteten til barnehagebarn, der fokuset på de vanskeligstilte småbarna står i sentrum. Publisert: 17.02.2017 Hentet fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora - Universitetet i Stavanger
Artikkel TIMSS 2015: Lærernes kompetanse kan utjevne forskjeller mellom elever Lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av sosial bakgrunn for elevenes faglige prestasjoner. Det viser analyser fra den siste TIMSS-undersøkelsen. Publisert: 02.12.2016 Hentet fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
Artikkel Er jentene egentlig bedre å lese enn gutter – eller gir prøvene feil bilde? I leseprøver på skolen ligger jentene foran guttene, i alle aldersgrupper, og i alle land. Men hos unge voksne, er det plutselig ikke lenger forskjell på kvinner og menns leseferdigheter. Hvorfor er det sånn? Kan svaret ligge i måten prøvene er utformet på? Publisert: 28.11.2016 Hentet fra Lesesenteret
Artikkel PISA og TIMSS – hva er forskjellen? Resultatene fra TIMSS og PISA lanseres 29. november og 6. desember. Men hva er egentlig forskjellene mellom dem? Og hva kan undersøkelsene fortelle oss? Publisert: 28.11.2016 Hentet fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo
Fagartikkel Kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente. Publisert: 23.11.2016 Hentet fra Lesesenteret
Artikkel Norske åtteåringer digger læreren sin Norske barn er mer fornøyde med læreren sin enn jevnaldrende i andre land. Publisert: 03.10.2016 Hentet fra OsloMet - storbyuniversitetet
Omtale Skal forske på inkluderende barnehager Hvordan kan barnehagen bidra til mer inkluderende samfunn? HSN skal hjelpe EU med å finne svaret. Publisert: 10.09.2016 Hentet fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
Fagfellevurdert Sammenhengen mellom ferdigheter fra ungdomsskolen og ferdigheter i PIAAC-undersøkelsen Norske elever leverer gjennomsnittlige prestasjoner i den internasjonale kunnskapsundersøkelsen PISA, mens norske voksne gjør det relativt godt i PIAAC-undersøkelsen, den tilhørende kunnskapsundersøkelsen for voksne. I denne artikkelen har vi studert sammenhengen mellom ferdigheter ved avsluttet grunnskole og resultater i PIAAC. Publisert: 01.09.2016 Hentet fra Søkelys på arbeidslivet 03/2016 (Volum 33)
Fagfellevurdert Hva kan norsk skole lære av PISA-vinneren Finland? Finland har vært gode til å skape strukturelle ordninger som gjør at de enkelte faktorene virker sammen. Skolene må bestrebe seg på å være solid forankret i lokalmiljøet. Foreldrene må ha tillit til at lærere. Ikke minst må lærerne erkjenne sitt samfunnsoppdrag fullt ut; at de gjennom sin lærergjerning utdanner generasjonen ungdommer som skal overta ansvaret for samfunnet og bestemme hvordan vår fremtid skal bli. Publisert: 12.05.2016 Hentet fra Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk 2/2016