Tema: Lærerutdanning

Stortingsmeldingen om lærerrollen og lærerutdanningen har satt som mål at alle nyutdannede nytilsatte lærere skal tilbys veiledning fra skoleåret 2010–2011. Foreløpig er det knyttet mye usikkerhet og mange spørsmål til dette målet, og det kan virke som ulike aktører innenfor utdanningssystemet venter på utspill fra hverandre. Men når alle venter på alle, skjer det lite.

Minoritetsspråklige lærerstudenter beskriver hvordan de opplever praksis og hvilke holdninger de møter i en skole som definerer seg selv som «flerkulturell». Samtidig får de erfare hvordan deres egen bakgrunn kan bli en viktig ressurs for elevene.

Det er grunn til å anta at lærerstudenter opplever en praksisopplæring som ikke er i overensstemmelse med en teoriundervisningen som skjer i pedagogikkfaget. Her blir noen nye perspektiver på teori og praksis i pedagogikkfaget presentert.

Alle høgskoler og universiteter som utdanner lærere, skal vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. I denne skikkethetsvurderingen kan studenter, praksislærere og lærerutdannere innta ulike roller, og disse rollene blir her belyst ut fra et eksistensialistisk perspektiv. Et viktig spørsmål er om det kun er i praksisperiodene studentenes skikkethet skal vurderes.

Hver høst går nye lærere inn i klasserom over hele landet. Flertallet stiller med null kompetanse i forhold til didaktikk som integrerer digitale verktøy. Mange lærere har tatt kurs og blitt gode i administrativt digitalt arbeid, men ikke i integrering av digitale medier. Dette skjer det fordi rollemodellene og den eksemplariske undervisningen er fraværende i lærerstudentenes undervisning og forelesninger.

Gjennom studieåret 2009–2010 har lærerstudenter blitt utfordret på å bruke blogg, wiki og LMS som felles kommunikasjonsverktøy. Studentene blir før og etter praksisperioden spurt om sine oppfatninger rundt bruken av IKT i undervisningen. Artikkelen sammenligner erfaringene fra dette året med tidligere erfaringer fra PLUTO-prosjektet.

Å skape en forskningsbasert lærerutdanning byr på klare utfordringer. Man må for det første være enige om hva man legger i «forskningsbasert». Det vil dessuten være et krav om at alle aktører, det vil si lærerutdannere, veiledere og studenter, utvikler forskningskompetanse, er informerte brukere av forskning og samtidig kan bidra med å skape ny kunnskap som kan trekkes inn i utdanningen. En helhetlig forskningskompetanse bør inkludere både kvantitative og kvalitative tilnærminger.