Tema: Lærerutdanning

Obligatoriske partnerskapsavtaler er nå innført i norsk lærerutdanning. Ideen bak partnerskap blir belyst, og tre norske partnerskapsprosjekter blir beskrevet og vurdert med hensyn til kvalitet.

Denne artikkelen omhandler en studie som tar utgangspunkt i fagtekster skrevet av studenter fra grunnskolelærerutdanningen etter praksis tredje studieåret. Målet med studien har vært å identifisere hvordan arbeidet med utviklingssamtalen kan gi innsikt i hva lærerstudenter opplever som viktig i samarbeidet mellom hjem og skole. Selv om ingen av studentene i utgangspunktet hadde spesielt fokus på elever med særskilte behov, beskrev flere fagtekster likevel elever som fikk ekstra oppfølging.

Kvalitet i lærerutdanningene er et aktuelt tema som det blir skrevet mye om. Men et tema som likevel sjelden blir berørt, er det relasjonelle grunnlaget mellom lærerutdanning og praksisskole. Det kan være fordi vi har vært vant til å se dette forholdet som en selvfølge. Men et godt praksissamarbeid i lærerutdanningene kommer ikke av seg selv – det krever en målrettet innsats der grunnleggende oppfatninger om forholdet mellom teori og praksis blir stilt på prøve.

Skolelederes beslutninger har betydning for nye læreres inngang i yrkeslivet. En undersøkelse blant skoleledere viser at innholdet i veilederrollen hovedsakelig oppfattes å være av informativ art, og at veilederne velges blant erfarne lærere eller lærere med lederansvar. Utdanning i veiledning etterspørres sjelden, og veiledning betraktes heller ikke som en profesjonell aktivitet.

Pedagogikken er i ferd med å bli usynlig som fag. Altfor mange fagdisipliner har utgitt seg for å være «pedagogikk» og dermed invadert det pedagogiske domenet. Pedagogene har ikke tatt vare på faget sitt, og skolen og elevene står igjen som tapere.

Læreplanhistorien viser at skolefagene endrer seg hele tiden. Samtidig er lærerutdanning og fagtekster generelt svært lojale overfor den læreplanen som til enhver tid gjelder. Å utdanne lærere innenfor en bredere forståelse av faget og hjelpe dem til en kritisk holdning overfor den til enhver tid gjeldende læreplan, vil kunne forberede dem på de endringene som framtidens skole vil kreve.

Nyere forskning viser hvordan aktiv og bevisst bruk av fagbegreper påvirker resonnering og læring — ikke bare fagbegreper som tilhører bestemte fag, men også fagbegreper om læring i fag. Dette ser man både blant elever i videregående skole, blant lærerstudenter i lærerutdanningen og blant lærere i etterutdanningssituasjoner. Betydningen av å bruke fagbegreper er viktig kompetanse både i skolen og i lærerutdanningen.