Skoleutvikling

Ståstedsanalyse (Point of View analysis, PoV) er et prosessverktøy utviklet av det norske Utdanningsdirektoratet for å hjelpe skoler til å identifisere områder for skoleutvikling. I denne studien benytter Eli Ottesen aktør-nettverksteori for å undersøke hvordan bruk av ståstedsanalysen kan bidra til meningsdanning.

Fremtidens skole skal ruste elevene til å møte utfordringer de vil få både i arbeidslivet og i livet generelt. Undervisningen skal i større grad reflektere behovet for nye kompetanser. Elevene skal få rom til å gå i dybden på fagene samtidig som deres faglige forståelse styrkes.

I 2014 ble andre generasjon av de statlige kartleggingsprøvene i regning tatt i bruk på 1.–3. trinn i småskolen i Norge. Disse prøvene skal brukes til å identifisere elever som kan ha behov for ekstra oppfølging, og skal i tillegg brukes til vurdering for læring med identifiserte elever. Hva viser kartleggingsprøvene og hvordan jobber lærerne med planlegging og oppfølging av dem?

Forskning har påvist at høye forventninger i skolen har positiv innvirkning på elevprestasjoner. Det er imidlertid blitt forsket mindre på hvordan ledere på ulike nivåer jobber for å bygge slike skolekulturer, og hvordan profesjonsstandarder og nye krav innvirker på læreres innsats for å skape kvalitetsundervisning for en mangfoldig elevmasse.

– Som foreleser setter jeg stor pris på studenter som er engasjert i pensum og opptatt av å få mest mulig ut av forelesningstida, sier førsteamanuensis Solfrid Bratland-Sanda, som er én av mange forelesere som tar tilbakemeldingene fra studentene på alvor.

Læreres praksis i klasserommet skal bli filmet og analysert for å bidra til bedre tilbakemeldinger til elevene. Det svært mange måter å gi gode tilbakemeldinger på. Likevel er det mange lærere som sliter med akkurat dette.

130 skoler og barnehager fra 14 ulike fylker er nå i gang med nettkursene "Skolemiljø og krenkelser" og "Barnehagemiljø og krenkelser".

Hvordan bør lærere anvende skoleforskning? Se Bjørn Bolstad, rektor ved Ringstabekk skole, drøfte sine tanker om praktiske anvendelse- og utvikling av forskning på skole og utdanningsfeltet.

Ny doktorgrad ser på hvordan rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen skjer og hvordan implementeringen av ny forskrift og retningslinjer for utdanningsprogrammet blir opplevd av aktørene.

Silje Eikanger Kvalø disputerer for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 20. september 2018. Hun har undersøkt hvordan fysisk aktivitet kombinert med læring i fag kan forebygge kroppslig forfall og stimulere elevenes lærelyst.

Det er et nasjonalt krav at norske kommuner følger opp elevresultater fra ulike tester til kvalitetsarbeid i skolen. - Men ikke alle kommuner har kapasiteten som trengs til å gjøre analysene som kreves for å ha nytte av dataene, sier professor Tine S. Prøitz.

Vi lever i en tid som insisterer på at alle former for praksis og policy skal være basert på forskning og evidens. Forskere møter krav fra politisk hold om å skape bedre og mer forskningsbasert kunnskap, og praktikere møter krav fra politisk hold om å bruke forskning til å skape ønskverdige resultater eller forbedre eksisterende resultater. I dette bildet finner vi også evidensbasert praksis (EBP), først etablert i medisin rundt midten av 1990-årene.