Skoleutvikling

I utdanning kommer det ofte nye trender som mange plutselig ser ut til å være opptatt av. På engelsk har man et eget navn for dette, “fads in education”, hvor “fad” kan oversettes med en intens og bred entusiasme for noe, gjerne ofte av kort varighet. Det beste norske ordet er kanskje “dille”? Det har vært mange slike i utdanning som læringsstiler, Hattie-feber, høysensitive barn, neuroeducation, minnetrening, multisensorisk trening og sikkert også en rekke andre.

Kroppsøvingsfaget må ta utgangspunkt i læring. Det ligger ingen motsetning i å tilrettelegge for bevegelsesglede samtidig.

Norske skoleelever testes stadig oftere. Tilgangen til resultater fra prøver og tester skaper nye rutiner, og får større plass i norske skoler, ifølge forsker bak ny studie.

Alle skulelevar i Noreg har rett til å få læremiddel på eige språk. Det får dei ikkje. Mange nynorskelevar erfarer at den gamle kampsaka «lærebøker på begge målformer til same tid og til same pris» framleis er sørgjeleg aktuell.

Reidar Säfvenbom og Morten C. Rustad treffer blink når det gjelder hva som bør være fokus i fremtidig kroppsøvingsdebatt. Men de sliter tidvis med presisjonen i sitt svar på min kronikk.

Skolestartere kommer til skolen med forventninger og lyst til å lære. Det er viktig at læring har et preg av lek, og elevene må få utforske både inne og ute. Men frilek er nok ikke veien til en god skole for de yngste, skriver Iris Hansson Myran.

Læreres utnyttelse av sitt profesjonelle handlingsrom viser seg å ha stor betydning for å forstå hvilke prosesser som ligger til grunn for elevers læring og for skoleutvikling.

At stipendiatene skal bli ferdige på tiden fremmes stadig oftere som et krav. – De som utdanner stipendiater må gjøre noe annerledes hvis dagens stipendiater skal fullføre, sier professor.

Rektorer, praksislærere og lærerutdannere bør samarbeide tettere om både teori og praksis for å gi lærerstudentene et bedre læringsmiljø.

En studie har undersøkt hvordan lærere og rektorer arbeider for å støtte elevers psykiske helse gjennom skolens praksis. Deltakerne i undersøkelsen etterspør ikke først og fremst mer kompetanse på psykisk helse, men heller godt tverrfaglig samarbeid og støtte fra andre profesjonelle.

Når skolestarterne spent rusler inn skoleporten for første gang, har de med seg en rekke erfaringer med skriftspråket fra sine barnehageår. Ved å la elevene få skrive fra skolestart anerkjenner skolen skolestarternes erfaringer og bygger videre på disse.

En lærerspesialist skal være faglig oppdatert og bidra til økt kompetanse på egen skole. Men ikke alle er like komfortable med å ha rollen både som kollega og veileder. Derfor har man ønsket å finne ut hvordan lærerspesialistene kan styrkes i rollen sin som endringsagenter på skolene.