Den 5-årige masteren i grunnskolelærerutdanning ved UiT vekker oppsikt internasjonalt. Nederlandske Paulette van der Voet har valgt å forske på den.

Mens alle før så til Finland for å lære hvordan en god lærerutdanning skal være, ser stadig flere internasjonale øyne også mot Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet.

Paulette van der Voet fra The University of Groningen har i to måneder gransket hvilken plass flerspråklighet har i læreplanverket i den nyskapende masteren i grunnskolelærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stig Brøndbo– Det er utrolig moro at vi får så mye oppmerksomhet for våre masterutdanninger, og i perioder har det ene besøket nærmest avløst det neste. At noen utenfra nå også forsker på oss, er fantastisk, sier Hilde Sollid, leder for ProTed ved UiT, Norges eneste Senter for fremragende utdanning.

Flerspråklighet

Mens årets nasjonale søkertall til lærerutdanningene i Norge ikke var lystig lesing, fikk masterutdanningene ved UiT en solid økning i antall søkere. Til neste år skal alle lærerutdanningene i Norge være på masternivå.

Mens de fleste andre lærerutdannerne først nå starter jobben med å få på plass læreplanene, var UiT sin masterutdanning klar allerede for seks år siden. I fjor vår var det første masterkullet ferdig med sine fem år, og i fjor høst kom både en norsk og en internasjonal evaluering av lærerutdanningen. Nå blir den også forsket på av Paulette van der Voet fra The University of Groningen, som i to måneder har gransket hvilken plass flerspråklighet har i læreplanverket.

Språkpolitikk

van der Voet har i flere år studert norsk og svensk språkpolitikk og flerspråklighet ved University of Groningen og University of Amsterdam.

– For å lære mer om hvordan intensjonene i lovene er å finne igjen læreplandokumentene, har jeg lest meg gjennom alle fagplanene for lærerutdanningen trinn 1-7, trinn 5-10 og lektorutdanningen trinn 8-13, sier Paulette van der Voet. I dag presenterte hun funnene for kollegiet ved Institutt for lærerutdanningen og pedagogikk.

God lektorplan

– For oss er det et utrolig privilegium å få presentert fersk, ekstern forskning på oss selv, og er veldig glad for den forskningen Paulette van der Voet har gjort på oss, sier Gørill Vedeler, rådgiver ved ProTed, Senter for fremragende utdanning. Foto: Stig Brøndbo

– Læreplanen for lektorutdanningen trinn 8-13 er spesielt god. Den har et planverk som inneholder mye bra på minoritetskulturer, på flerspråklighet, på hva elevene skal lære fra år til år, og den har tatt med hvordan skolen skal ivareta samiske- og kvenskspråklige elever, konkluderer van der Voet.

På trinn 1-7 og trinn 5-10 fant hun litt større avstand mellom det arbeidet som faktisk blir gjort med temaene på lærerutdanningen og hva som er forankret i planverket.

Viktige funn

­Vi merker at vi har vært først ute med vår master i lærerutdanning, og har fått mye besøk av både norske politikere, andre lærerutdannere og internasjonale fagfolk, sier Hilde Sollid, leder for ProTed, Senter for fremragende utdanning. Foto: Stig Brøndbo– For oss er det et utrolig privilegium å få presentert fersk, ekstern forskning på oss selv. Mens vi nok har lest planverket litt annerledes, har van der Voet vært flink til å peke på hva som faktisk står der.

Hun har gjort viktige funn og gjort oss oppmerksom på at vi må jobbe enda mer med ordlyden i planene våre, sier Gørill Vedeler, rådgiver ved ProTed. Resultatene fra den nederlandske forskningen blir tatt med inn i arbeidet når læreplanverket for masterutdanningene nå skal revideres.

Tekst: Stig Brøndbo