Forskning som styrker skole og lærerutdanning
Hun har ledet et høyt prioritert satsingsområde på forskning innen skole og lærerutdanning ved høgskolen i fire år. Nå kan Hilde Wågsås Afdal stolt presentere resultater som vil bidra til bedre organisering og innhold av lærerutdanningen og praksisfeltet.
Av
1. september 2015 startet Høgskolen i Østfold opp forskningssatsingen «SKuL – skole, kunnskap og lærerutdanning», en satsing på tvers av Avdeling for lærerutdanning, Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag og Avdeling for informasjonsteknologi.
Nå fire år senere kan de involverte forskerne vise til en omfattende publikasjonsliste med forskning som er betydningsfull for utviklingen av fremtidens skole.
Bedre organisering av lærerutdanningen
Dagens kunnskapssamfunn har omfattende forventninger til framtidige lærere, noe som igjen krever forskningsbaserte og profesjonsrettede grunnskolelærerutdanninger. Det overordnede målet for satsingsområdet var derfor å bidra med forskning som skal forberede og styrke de nye grunnskolelærerutdanningene.
– Målet med satsingen var å publisere mer og med bedre kvalitet, og i tillegg til å oppnå økt ekstern finansiering av forskningen, sier lederen av SKuL og professor ved Avdeling for lærerutdanning, Hilde Afdal.
Dette mener Afdal de har oppnådd.
– Resultatene i satsingen har styrket kunnskapsgrunnlaget for å utvikle lærerutdanningene videre. Vi har opparbeidet oss en dypere kunnskap om hva som foregår i praksisfeltet og dypere kunnskap om organisering av lærerutdanningen slik at vi nå har mulighet til å gjøre begge deler bedre, forteller hun.
Afdal kan fortelle at forskerne innenfor satsingsområdet har publisert både nasjonalt og internasjonalt, som bidrar til god spredning av resultatene.
– Profesjonsrettet forskning benyttes ikke alltid direkte i undervisningen, men det legger grunnlag og argumenterer for hvordan praksisfeltet kan videreutvikle praksisen i skolen og i lærerutdanningen, sier Afdal.
Har fokusert på områdene realfag, språk og kunnskapsprosesser
Innenfor alle de tre fagområder er det jobbet mot det samme målet; at forskningen skulle være profesjonsrettet, styrke lærerutdanningen og øke kunnskapen om praksisfeltet.
– Selv om vi har jobbet noe forskjellig innenfor de tre områdene, har vi hatt dette som felles mål. Vi har også jobbet endel med å enes om hva profesjonsrettet forskning er, hvordan vi kan profesjonalisere oss på vitenskap og metode innen forskning og hvordan det er å drive forskning, forteller hun.
– Det må forskes mer på konsekvenser av digitalisering
Afdal mener det er noen retninger som utmerker seg der det forskes mer.
– Det presser seg veldig frem dette med digitalisering. Der er høgskolen allerede på banen, med å satse i den retningen. Der blir det nok ytterlige press på mange skoler ettersom mange endringer blir bestemt uten at det er forankret og gjort forskning på konsekvenser på at man for eksempel kutter ut lærerbøker og alt blir digitalt, sier hun.
– Slike endringer kan man mene noe om, men hvis vi skal vite sikkert hvilke konsekvenser det får, må vi forske på det, understreker professoren.
Fordeler og ulemper ved en masterutdanning for lærere, og hvilke resultater ser vi av en realfagsatsing?
Lærerutdanning på masternivå finnes det mye kunnskap om i andre land, men det er lite kunnskap om konsekvensen av en slik utdanning i Norge.
– Dette er et veldig viktig område fremover, og følge det som skjer når studentene skal gjennom et masterløp. Hva er fordelene og ulempene med et masterløp? Hvilke prosesser klarer vi å sette i gang og hvordan er best måte å organisere det på?
Afdal mener også realfagsatsingen blir interessant å følge opp for å se hvilke resultater de faktisk gir.
Fortsetter sitt arbeid med skolerelevant forskning
Til tross for at SKuL som organisatorisk satsing er over, fortsetter både Hilde og de andre forskerne å jobbe med relevante temaer innenfor skole og utdanningsforskning.
– Jeg skal fortsette å forske på de områdene jeg er opptatt av og har holdt på med de siste årene, innenfor profesjonsetikk og forskningsbasert lærerutdanning, forteller Afdal.
Innenfor sistnevnte har Afdal et prosjekt sammen med kollega Hilde Kari Spernes som de har jobbet med siden 2010, der de har implementert og følgeforsket samtidig, med mål om å skape en forskningsbasert profil på pedagogikkfaget i lærerutdanningen.
– Vi har samlet data i 5-6 år og publiserer på det nå. Vi jobbet med å engasjere studentene med å drøfte forskning inn i det å være leder, har prøvd å gi dem små drypp av forskningskompetanse, utfordret dem på akademisk skriving og jobbet spesielt med akademisk lesing, forklarer hun.
– Vi tar for gitt at studentene skal ordne opp med pensum selv når de kommer hit, men det å lese akademisk er noe helt annet enn det de har gjort før.
I følge Afdal er det lite forskning fra før av som ser på hvordan studentene jobber med akademisk lesing. Dette er relevant for alle typer studier, ikke kun på lærerutdanning.
I tillegg er Afdal engasjert i et internasjonalt forskningsprosjekt der forskere fra Norge, Finland og USA ser på læreres profesjonelle handlingsrom, hvordan det forstås.
– I disse landene er de politiske rammene for lærere veldig forskjellige, hvordan forhandler de og håndterer dette i sin profesjonsutøvelse både i klasserommet, i møter med elever og foreldre osv. Vi har gjort en pilot og har en søknad inne hos forskningsrådet om mer penger. Når svaret på denne kommer i oktober en gang avgjøres det om denne forskningen kan fortsette, forteller hun.
Avrundet satsingen med presentasjon av resultatene
I begynnelsen av juni ledet Hilde Afdal en konferanse der bredden i det de har jobbet med i SKuL ble lagt frem.
Dagen ble rammet inn med en Keynote speaker som har vært sentral i Norge innenfor lærerutdanningen. Professor Elaine Munthe, dekan ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Universitetet i Stavanger kjenner norsk lærerutdanning på pulsen over lang tid og kjenner HiØ sin forskning.
– En så sentral figur i norske lærerutdanning, kan bidra til å løfte våre resultater videre, mener Afdal.
– Selv om SKuL avsluttes, har vi fått veldig gode tilbakemeldinger på våre årlige faglige seminarer om vitenskapsteori og forskningsmetode. Det er derfor besluttet at denne opplæringsdelen og slike seminarer skal fortsette. Dette er nyttig for at vi skal bli bedre forskere, og seminarene er åpne for alle forskere ved høgskolen. Det vil bli annonsert rund 4-6 slike seminarer i året fremover, forteller Afdal avslutningsvis.