Programmering og fagfornyelsen: Går erfaring ut på dato?

Britt Svendsen er mattelærer og jobber på Horten videregående skole. Hun har mer eller mindre hatt samme undervisningsopplegg i alle år hun har jobbet der. En trygg og forutsigbar arbeidsplass for en 56-åring som snart skal av med pensjon. Men så en novemberdag i 2019 blir denne hverdagen brått forandret

Kunnskapsdepartementet vedtar en stor og omfattende endring i lærerplanen, kalt fagfornyelsen. Blant det som er nytt, er at programmering skal flettes inn i eksisterende fag i alle trinn i grunnskolen og videregående skole, primært gjennom matematikk og realfag.

Lærere skal sette fokus på begreper som algoritmisk tenkning, problemløsnings-strategier og programmering. Dette skal gjelde fra og med skolestart høsten 2020.

Går erfaring ut på dato?

«Hva gjør jeg nå», er tankene som går gjennom hodet til Britt. Hun kan jo egentlig ikke programmering og vet ikke om hun er i stand til å kunne gjennomføre det Utdanningsdirektoratet pålegger henne på litt over et halvt år. Skal hennes kompetanse gå ut på dato etter alle disse årene som trofast mattelærer? Skal hun som har pleid å gjøre ting gamlemåten belære de unge som har vokst opp i teknologiens store tidsalder?

Men hun er ikke alene. Rundt over hele landet sitter tusenvis av lærere i samme situasjon, med de samme tankene spinnende gjennom hodet.

Mange mangler kunnskap

Det sies at man lærer gjennom alle steg i livet, og for 56-åringer er det intet unntak. I dag har bare rundt 1000 av landets 40.000 lærere programmeringskunnskaper fra før, ifølge forfatterne av boka Programmering i skolen - enten selvlært eller fra utdanningen. Flere steder rundt om i landet tilbys det kurs for etterutdanning i programmering, eller det man så fint kaller «Computer Science» på engelsk. ProFag ved UiO tilbyr kurs som gir grundig innføring i grunnleggende programmering, tilpasset et nivå for dem som ikke har kodet en eneste linje i hele sitt liv.

Kan assosiere til egen kunnskap

Britt synes programmering er vanskelig i starten, men etter mye dialog med andre kursdeltakere begynner hun å forstå ulike konsepter. Dialogen som skjer i pausen på kursene, er med på å skape et slags fagmiljø. For Britt hjelper det å bruke generelle ord for kompliserte begreper, samt å finne assosiasjoner til det hun kan fra før.

Etterutdanningen i programmering har ikke som formål å erstatte kunnskapen til lærerne, fordi de kan utrolig mye fra før. Den skal heller motivere lærerne til å finne områder de kan anvende programmering på og bruke programmering som et verktøy til å løse reelle problemer. Dette kan en for eksempel gjøre med programmeringsspråket Python. Et viktig aspekt er også at programmeringen skal være relevant i opplegget til lærerne og ikke gjøre problemer vanskeligere.

Etter flere måneder med regelmessig kursing i programmering har Britt fortsatt ikke stålkontroll på det tekniske, men hun kan mer enn hun er klar over. Brikkene har falt litt på plass, og hun begynner å se muligheter fremfor hindringer. Spesielt innenfor geometri ser Britt store muligheter. Der hun før brukte linjal og passer for tavle, kan hun nå skrive funksjonsuttrykk og plotte inn grafer og figurer med et enkelt tastetrykk; og det ser penere ut, også.

Ulike tiltak på ulike steder

Britt er ikke en ekte person, men det hun gjennomgår er overførbart til veldig mange lærere i Norge som vil oppleve endringer i undervisningen og hverdagen. Det er svært ulike tiltak som settes i gang for lærere rundt om i landet, og tilretteleggingen for etterutdanning er variert.

Pr. i dag er det kun formelle retningslinjer som ligger til grunn for tolkningen av fagfornyelsen. Forberedelsene til fagfornyelsen skjer nå, og lærere rundt om i landet må revidere sitt opplegg på svært kort tid, og det er ennå uvisst om følgene av endringene vil ha effekt eller relevans for elevene. Men lærerne, ja, de står på.