En ny doktorgradsavhandling viser at det er viktig å identifisere elever som er i risiko for å utvikle matematikkvansker tidlig på første trinn, og dermed sette inn riktig støtte. Det er også viktig at elever som strever i matematikkfaget får hjelp som varer over tid.

Det er viktig å identifisere elever som er i risiko for å utvikle matematikkvansker tidlig på første trinn. Foto: Shane Colvin

I min doktorgrad hadde jeg som mål å få økt innsikt i hvordan tidlige matematikkferdigheter utvikles, hvordan disse kan identifiseres og hvordan vi kan tilby støtte til elever som er i risiko for å utvikle matematikkvansker, forteller den førsteamanuensis Anita Lopez-Pedersen ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold.

– Gjennom avhandlingen har jeg også utfordret metoder som er brukt ved tidligere forskning der de har sett på utvikling av matematiske ferdigheter, forteller hun.

Lopez-Pedersen forteller at noe av det viktigste hun har funnet ut er hvordan ulike metodologiske tilnærminger gir ulike konklusjoner innenfor et tema på utvikling av matematiske ferdigheter og matematikkvansker. Det foreligger en stor diskusjon rundt årsakssammenheng, nemlig rundt forholdet mellom det man tenker er en medfødt evne til å prosessere mengder og tidlige matematikkferdigheter.

Nytt kartleggingsverktøy avdekker elever som strever

– En del av avhandlingen var validering av et kartleggingsverktøy for elever på første trinn. Dette kartleggingsverktøyet kan brukes til å identifisere elever som strever med matematikk allerede på høsten i første trinn, og dermed kunne tilby elevene tidlig og intensiv støtte ganske raskt etter skolestart, understreker forskeren.

Gjennomført tre undersøkelser, og ingen av dem er gjort i Norge før

– Tilsammen har vi gjennomført tre undersøkelser som alle kan underbygges av tidligere studier. Alle undersøkelsene slutter opp om det at vi må starte arbeidet med å identifisere elever som er i risiko for å utvikle matematikkvansker tidlign, samt at vi må tilby tidlig og intensiv støtte. Mange elever som strever med matematikk trenger også tiltak som varer over tid, sier Lopez-Pedersen.

Det ene undersøkelser er en intervenjonsstudie som sammenfaller med tidligere studier som adresserer tidlig tiltak og viktigheten av å opprettholde effekten av tiltak (Bailey et al., 2015; Clarke et al., 201). Videre underbygges de psykometriske egenskapene i studien om kartleggingsverktøyet av andre undersøkelser når det gjelder hvilke områder i tidlig matematikk det kan være nyttig å kartlegge (Brankaer et al., 201; Gersten, Jordan, & Flojo, 2005).

Den tredje studien, longitudinelle undersøkelsen, hadde særlig relevans overfor metodologiske diskusjoner når det gjelder kausalitet, og igjen innenfor dette spesifikke temaet innenfor matematikk og matematikkvansker.

Lopez-Pedersen forteller at de tre undersøkelsene er relevante både metodologisk og praktisk.

– Metodologisk ble det anvendt ganske nye analyser innenfor rammeverket structural equation modelling (SEM). I tillegg er ikke disse disse undersøkelsene er ikke gjennomført på tilsvarende måt i norsk setting innenfor dette området før. Dette er for eksempel den første randomiserte kontrollerte studien innenfor matematikkvansker i Norge, forteller hun.

– Både intervensjonsmaterialet og kartleggingsverktøyet vil gjøres gratis tilgjengelig for norske skoler, sier hun.

Viktig å være kritisk til analyser som benyttes, for å sikre riktige tiltak ovenfor barna

Lopez-Pedersen forteller at det er viktig at forskere er kritiske til hvilke analyser som brukes i undersøkelser og hvilke slutninger som trekkes av dem.

Anita Lopez-Pedersen. Førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning

Ved å bruke nye analysemetoder, kan man utfordre tidligere funn og effekter som tidligere forskning har lagt fram som kausale sammenhenger, men som gir et annet resultat når de re-analyseres.

– I vår longitudinelle undersøkelse hvor vi testet to sett med paneldata med to ulike analysemetoder, fikk vi vidt forskjellige svar, forteller hun.

Hun forteller at de med dette fikk to ulike svar når det gjaldt hva som er med å forklare tidlig utvikling at matematikkferdigheter. Dette kan igjen få konsekvenser for hvordan det jobbes direkte med barna.

– Vi må passe på at vi som forskere anvender valide metoder når vi analyserer dataene våre, understreker Lopez-Pedersen.

Hun sier videre at forskere må være oppdatert på analysemetoder og ta dette med seg inn i faglige diskusjoner, særlig når disse diskusjonene er av kausal karakter.

– Jeg mener det er viktig at vi også utfordrer andres studier, slik vi gjorde i den longitudinelle undersøkelsen. Da er det også vesentlig at forskningen er i henhold til open science , slik at våre analyser og datasett er transparente. Heldigvis er det økt fokus på dette nå, avslutter hun.

Referanser:

Validation of an Early Numeracy Screener for First Graders: https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1705901

Lenke til side hvor materialet finnes: https://thinkmathglobal.wordpress.com/norsk/

Andre aktuelle lenker

Finsk metode hjelper norske førsteklassinger som sliter med tall (forskning.no)

Tre elever i hver klasse kan ikke pluss og minus (forskning.no)