Lærerrommet: Hva er dyskalkuli og hva hjelper?

Episode 65: Hva er dyskalkuli, og hva hjelper?

– Lærte annerledes

Gjestene i episode 65 er førsteamanuensis/forsker Anita Lopez-Pedersen ved Oslomet og Høgskolen i Østfold, og journalist Selma Moren som har dyskalkuli.

– Det ble oppdaget at jeg strevde med matematikk, før det ble tatt tak i. Man merket det i barnehagen, at det var noen utfordringer der og at jeg lærte litt annerledes enn andre barn, sier Moren som fikk diagnosen i tredje klasse på barneskolen.

Det var foreldrene som skjønte at noe var galt for datteren i matematikktimen. Før fagfolk fant ut hva det dreide seg om etter en utredning, var Moren mye lei seg og ville ofte ikke på skolen. Det å ikke forstå matematikken gikk mye utover også andre fag, forteller hun.

Hun hadde lærelyst, men fikk ikke til det de andre elevene gjorde. Hun følte seg annerledes og synes det ofte var overveldende og ubehagelig å være i klasserommet.

– Jeg var redd for at det var noe alvorlig galt med meg. Når man er barn, så har man veldig lyst til å få til det andre får til, sier Moren.

Etter diagnosen var satt på barneskolen, fikk Moren flere rettigheter. Hun fikk etter hvert sin egen matematikk-lærer og sitt eget pensum. På videregående skole takker hun en lærer for at hun besto: Læreren så henne godt og fulgte henne tett opp.

Moren strever fortsatt med matematikk, og kan som voksen blant annet ikke lese tid på en veggklokke. Men matematikkvanskene har ikke hindret henne i å ta utdannelse, og i dag jobber hun som debattansvarlig i Dagsavisen.

Kan gå flere år

Lopez-Pedersen sier det ikke er uvanlig at elever har gått flere år på skolen før dyskalkulien blir oppdaget og funnet hjelp for. Hun sier også at det ikke er vanskelig å oppdage dyskalkuli og andre matematikkvansker - hvis man vet hva man skal se etter.

– I mine møter med lærere og studenter er de ofte veldig sultne på dette temaet, for det er nok frustrerende for mange lærere også, sier Lopez-Pedersen som tror det har blitt for lite forsket på dette feltet.

– En kompetanseheving på temaet er helt avgjørende, understreker hun i episoden.

Skillet mellom dyskalkuli og det å være såkalt lavt presterende i matematikk går på årsaken til vanskene, forklarer Lopez-Pedersen.

– Dyskalkuli er nevrobetinget. Det skyldes ikke andre faktorer som kan forklare. I det å være lavtpresterende i matematikk kan det ligge andre faktorer som forklarer, for eksempel dårlig læringsmiljø, manglende motivasjon eller manglende opplæring, forklarer Lopez-Pedersen, som har forsket på matematikkvansker og også erfaring som spesialpedagog i skolen og fra PP-tjenesten.