Forskning som inkluderer

I regjeringens nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning, er inkludering av unge i samfunnet et satsningsområde. Spørsmålet er hvordan man får det til.

På Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT, er de allerede godt i gang med forskning på temaet, og ifølge forsker Rita Sørly, ligger en del av løsningen hos de unge selv.

– De som skal bruke forskningen må få være med å utvikle den. Det er først da den kan gjøre en forskjell, sier hun.

En demokratisk forskningsprosess

I prosjektet SunRise, som Sørly leder, er ungdommer fra Goza og Tromsø inkludert i alle prosjektfasene.

– Allerede tidlig bestemte vi oss for at dette skulle være demokratisk forskning, der vi samarbeider med de unge gjennom hele prosessen. De skal føle at det de bidrar med har betydning, sier hun.

Ungdommene har derfor vært deltatt helt fra starten da forskningssøknadene ble utformet, til referansegrupper underveis. På slutten, når prosjektet skal evalueres, blir de også med.

Ungdommene vet hva de har behov for

– Dette er ungdommer som bor lengst sør og nord i Europa, og vi vil vite hva de selv opplever som helsefremmende og hva de har behov for, sier UiT-forskeren.

I sommer var prosjektet på feltarbeid på Gozo, og de besøkte institusjoner og så på hvilke psykiske helsetilbud som finnes på øya.

– For ungdommer med psykiske utfordringer, var det ikke et godt tilrettelagt tilbud der. Men de ønsker seg det, i likhet med ungdommer i Tromsø, sier hun.

Brukermedvirkning kan forstås på ulike måter

SunRise Project er et samarbeid mellom UiT, Universitetet i Malta, den ideelle organisasjonen Malta Trust Foundation og brukerorganisasjonen Marborg i Tromsø.

– For eksempel samarbeider vi rundt forståelsen av reell brukermedvirkning i ulike kulturelle kontekster, og vi har mye å lære av hverandre, sier hun.

Reell brukermedvirkning er også tema for to andre prosjekter som Sørly deltar i, og begge handler om hvordan vi kan inkludere, ikke bare unge, men også andre marginaliserte grupper i samfunnet vårt.

Ønsker å bruke erfaringene til barn som er vokst opp med rus

Det første prosjektet handler om barn som vokser opp med foreldre med rusproblemer.

– Det vi ønsker, er å bruke erfaringene de har, til å utvikle utdanningene våre, sier hun.

Det er flere yrkesgrupper som skal ut i praksis og møte barn som kommer fra familier med rusproblematikk. Det gjelder for eksempel leger, sykepleiere, lærere, ergoterapeuter, sosionomer, barnevernsarbeidere og miljøterapeuter.

Spørsmålet er om utdanningene de tar, treffer behovet til disse barna godt nok.

Tidligere inviterte vi brukerrepresentanter for å fortelle om utfordringene de hadde hatt i oppveksten, men nå inviterer vi heller sentrale bruker- og pårørendeorganisasjoner med på hele undervisningsopplegget. Det vil si fra utformingen av emnebeskrivelsen, til undervisningen og evalueringen på slutten.

Først da får vi vite om utdanningen er fornuftig og treffer målgruppen, forteller Sørly, som mener at vi i framtiden må samarbeide tettere med frivillig sektor for å utvikle både tjenester og utdanninger.

Flyktningkvinner blir forskningsassistenter

I det andre prosjektet, Helseintro, har seks flyktningkvinner straks fullført kurs i samarbeidsbasert forskning og er klare som forskningsassistenter.

Ett av oppdragene som venter dem, er å forbedre Introduksjonsprogrammet.

– Ifølge Sørly er det mange flyktningkvinner som slutter på programmet, fordi de har psykiske og fysiske helseplager samtidig som de kanskje er gravide, eller har små barn.

– Det kan bli en tøff start for dem, både fordi det er forventet at de skal delta i Introduksjonsprogrammet, samtidig som de skal ta vare på barna på et nytt sted, sier Sørly.

– Når vi samarbeider med forskningsassistentene, som vet hva mange flyktningfamilier har behov for, øker sjansen for at kvinnene fortsetter og blir inkludert i det norske samfunnet, sier hun.

Unge opplever at de ikke får medvirke

Sørly har også en bistilling i Helsedirektoratet, der hun er med å utvikle nye, faglige anbefalinger for brukermedvirkning på psykisk helse- og rusfeltet.

Sammen med kollega Vår Mathisen ved Institutt for helse- og omsorgsfag, gjennomfører hun en litteraturstudie, der de ser på kvalitativ forskning på brukermedvirkning i Norden de ti siste årene.

– Forskningen viser at helsepersonell og andre praktikere innen psykisk helse og rus, har en oppfatning av at de er gode på brukermedvirkning, forteller Sørly.

Brukerne derimot, enten de er barn, unge eller eldre, opplever at de ikke får medvirke i tilstrekkelig grad.

– Vi alle har vår egen forforståelse av hva brukermedvirkning er, men i prosjektene der vi samarbeider med brukerne, møter vi oss selv i døra mange ganger, sier Sørly, som mener kommunikasjon om hva reell brukermedvirkning innebærer, er viktig.

Hun gir uttrykk for at det kan være utfordrende, men samtidig viser det også hvor viktig det er at vi samarbeider framover, slik at vi får mulighet til å utvikle god og grundig kunnskap.

Håper på en forbedring av psykiske helsetjenester

Når prosjektet SunRise avsluttes i 2023, håper Sørly at resultatene vil føre til en forbedring av brukermedvirkning for unge med helseutfordringer, og at man innen fagfeltet sosialt arbeid og barnevern prioriterer forskning som i høyere grad vektlegger erfaringskompetanse, fagkompetanse og forskningskompetanse likt.

Hun håper at andre vil la seg inspirere til å inkludere både unge og andre marginaliserte grupper i forskningen sin.

– Det er noe jeg brenner for, sier hun.

I disse dager er UiT-forskeren opptatt med oppstarten av verdens første forskerskole i sosialt arbeid og barnevern. Og også for den, blir ett av de viktigste oppdragene å følge opp regjeringens satsning på inkludering av unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.