Kan fremtidens voksne nok om digital teknologi?
Hvor godt forberedt er elever på å lære, arbeide og leve i en digital verden? Forskere skal igjen måle niendeklassingers digitale ferdigheter.
─ Vi lever i et digitalt samfunn og er ofte i kontakt med teknologi, både i opplæringen, i vårt hverdagsliv og i det fremtidige arbeidsmarked, sier Massimo Loi, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og leder av den norske utgaven av International Computer and Information Literacy Study (ICILS) 2023.
Derfor skal Loi og kollegaene Ola Erstad, Greta B. Gudmundsdottir, Ove E. Hatlevik og Anubha Rohatgi i 2022 undersøke norske niendeklassingers digitale kompetanse.
─ De fleste foreldre vil det beste for barna sine og ønsker at utdanningen forbereder dem for fremtiden. Det er derfor viktig å sikre at de får den kunnskapen de trenger, i dette tilfellet digital kompetanse.
Som fremtidige voksne er de rett og slett helt avhengig av å mestre bruken av teknologi både i sitt videre utdanningsløp og i samfunnet generelt.
Må mestre teknologi
Elevene som skal være med i studien går i niende klasse og de omgir seg allerede med mye teknologi i hverdagen sin.
ICILS skal måle elevenes evne til å innhente, håndtere, produsere og utveksle informasjon. I tillegg inngår såkalt algoritmisk tenkning, som er nødvendig for å forstå hvordan dagens teknologi fungerer, vår evne til å løse oppgaver, programmere og skape i ulike faglige sammenhenger.
I tillegg til et spørreskjema som elevene skal fylle ut om sin bakgrunn, holdning og bruk av digital teknologi, får de en tilrettelagt test på en PC hvor de blir bedt om å løse konkrete oppgaver.
Testen elevene skal gjennomføre er digital og inneholder fire deler fordelt i to hovedspor:
- Grunnleggende digital kompetanse (som å kunne utføre enkle handlinger på en pc, men også digital dømmekraft)
- Algoritmisk tenkning (programmering og problemløsning)
─ Også skoleledere, IKT-ansvarlige og inntil 15 lærere på 9. trinn på hver skole er med i studien, forteller forsker Anubha Rohatgi.
─ Gir oss viktig kunnskap om digital kompetanse
─ De fleste foreldre vil det beste for barna sine og ønsker at utdanningen til barna forbereder dem for fremtiden. Det er derfor viktig å sikre at de får den kunnskapen de trenger, i dette tilfellet digital kompetanse, fremhever prosjektleder Loi.
Skolene som deltar, trekkes tilfeldig. Resultatene fra undersøkelsen vil ikke si noe om nivået på den enkelte skole, men bidra til det nasjonale kunnskapsgrunnlaget som er viktig for å kunne jobbe målrettet med å styrke den digitale kompetansen i skolen.
─ For skolene er det betydningsfullt å bidra til kunnskapsgrunnlaget om digital kompetanse i norsk skole. Det gjør at vi kan sammenligne oss med andre land, fremhever Loi videre.
─ I tillegg vil skolene som deltar få tilbud om å delta på et seminar i etterkant av studien der resultatene blir presentert og hvor det blir fremhevet hvordan skolene og lærerne kan fortsette det gode arbeidet de gjør for å styrke elevenes digitale kompetanse, forteller Rohatgi.
─ Det er viktig å sikre at fremtidige voksne får den digitale kunnskapen de trenger
Pandemien har skapt bekymring
─ Pandemien har vist at skolene er veldig forskjellige på hvor godt forberedt de er på digital undervisning, sier professor Greta B. Gudmundsdottir.
Hun påpeker at det blir interessant å se på resultatene i lys av sist gang Norge deltok i ICILS-undersøkelsen. Det var i 2013.
Forskerne vil derfor se på utviklingen av elevenes digitale kompetanse og hvordan lærere og skoleledere ser på viktigheten av digital teknologi på skolen over tid.
─ Dette aktualiserer at det er viktig å få et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan det står til med elevenes digitale kompetanse, sier hun.
Fakta
- ICILS kartlegger elever i niende klasses kunnskaper knyttet til bruk av digital teknologi, og hva som kan bidra til å bedre elevenes digitale kompetanse.
- Undersøkelsen ble gjennomført internasjonalt i 2013 og 2018, og skal gjennomføres for tredje gang i 2023.
- Omtrent 30 land deltar. Det gir forskerne mulighet til å sammenligne elevers digitale kompetanse på tvers av landene.
- Undersøkelsen gjennomføres i regi av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).
- Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo er ansvarlig for gjennomføring av studien i Norge, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir).
- Se mer informasjon og liste over hvilke forskere som deltar på prosjektsidene