Kan hyppige mikropauser øke læringsutbytte?
Det finnes forskning som viser at pauser er bra for oppmerksomheten. Men hvor lange og hyppige pauser bør være i undervisningssammenheng, er derimot noe uklart.
Dette ønsker dosent og merittert underviser Jon Løkke ved Høgskolen i Østfold å utforske nærmere.
Han har undervist studenter og brukt mikropauser i femten år, og har testet ut bruken av korte pauser på maks to minutter hvert tiende minutt gjennom en 45 minutters forelesningsøkt. Tilbakemeldingene han har fått på dette har vært positivt.
Utfordrer en etablert sannhet
– Det er lite uenighet om at pauser er bra både for studenter og lærere både for læringsevne, motivasjon og fysiologisk. Strukturen for undervisning er derimot lagt opp til at en forelesning skal vare i 45 eller 60 minutter før det er aktuelt med pause, forteller Løkke.
Det mener han er en sannhet som bør utfordres.
– Jeg tror studenter trenger hyppige mikro-pauser for å bedre læringskvaliteten. Da kan de få tid til å bearbeide stoffet enten ved å reflektere over det selv eller ved å snakke med medstudenter, sier han.
Forutsetningen er at pausene er korte og at studentene ikke forlater forelesningsrommet, så ikke man «mister» studentene.
Ønsker å komme frem til en «oppskrift»
Ifølge Løkke finnes det ingen samlende oversikt over nytten av små pauser underveis i en undervisningsøkt. Og lite eller ingen forskning på dette på norsk.
Gjennom egne erfaringer har han sett at slike mikro-pauser er nyttig. Nå håper han på å kunne lage en type oppskrift som dokumenterer fordelen av små, hyppige pauser som også flere kan ha glede.
– Jeg ønsker å finne ut hvordan pausene best bør organiseres og hvor hyppigere de ideelt sett bør være for å påvirke læringen og undervisningen, sier dosenten.
Oppmerksomheten og læringsutbytte vil avhenge av ulike aspekter, som hvem som foreleser, hva som er tema og hvilke virkemidler som benyttes.
– Jeg tror likevel det er nyttig for akademia at vi vurderer den bærende strukturen om at forelesninger skal være 3x45 minutter med 15 minutter pauser mellom øktene, sier han.
Undervisning på skjerm øker behovet for pauser
Under korona-tiden gikk ble det meste av undervisningen digital.
Løkke har forsket på erfaringer med undervisning på zoom under denne tiden. Erfaringer fra denne forskningen vil han benyttes inn mot forskningen på mikro-pauser.
– På skjerm er det enda større behov for pauser. Det å sitte lenge foran en skjerm er mer slitsomt enn å sitte på fysisk forelesning, mener Løkke.
Løkke håper at forskningen på pauser, enten det er i fysisk eller digital undervisning, vil bidra til å øke læringsutbytte og studiekvaliteten.
Frir til flere
Gjennom å søke i litteraturen, utføre spørreundersøkelser og deretter eksperimentere, ønsker Løkke å utforske hva pauser har å si for læringskvaliteten.
Forskningen skal først munne ut i en oversiktsartikkel som forhåpentligvis kan svare på hvordan pausene best bør organiseres og hvordan pausepraksis kan virke attraktivt også for foreleserne.
Løkke legger frem sine forskningsplaner på en egen samling i regi av Høgskolen i Østfold 7. juni, der temaet er «forskning på egen undervisning.
Der håpet er at flere blir inspirert til å delta i prosjektet.
Om du syntes dette høres interessant ut, og ønsker å bidra med forskning på dette feltet, kan du kontakt Jon Løkke:
