Lærerrommet: Hva er vennskap og fellesskap i barnehagen?

Episode 91: Hva er vennskap og fellesskap i barnehagen?

– Bærebjelken

– Sterke barnefellesskap er grunnmuren i barnehagen. Det sier noe om hvilket menneskesyn vi har, og om barnesynet vi har i barnehagen. Det er bærebjelken vi bygger alt rundt, sier enhetsleder Therese Rystad ved Brundalen Barnehager i Trondheim, som er en av gjestene i episoden.

Inn i dette er det mye aktuelt å fokusere på, mener enhetslederen og trekker blant annet fram rommets betydning og det å skaffe møteplasser for alle barn. Brundalen Barnehager vektlegger å inkludere hele barnets liv, også det utenfor barnehagen, i arbeidet med vennskap og fellesskap. Jobben starter de tidlig, når barnet får plass i barnehagen.

Rystad snakker også om hvordan vi dannes og speiler oss selv og andre i vennskap.

– Man skal ta på alvor vennskapene som dannes, selv om de slutter når barna begynner på forskjellige skoler. Du har med deg en danning i seg selv på «hva tillater jeg i vennskap» og «hvem er jeg i vennskap». Selv om det blir et oppbrudd, så er det verdifullt, for det er med på å danne oss til de menneskene vi er, sier enhetslederen.

Universitetslektor Dina von Heimburg ved NTNU, fakultet for medisin og helsevitenskap, er episodens andre gjest. Også hun er også opptatt av hvordan et godt fellesskap for barn i barnehage må henge sammen med et godt fellesskap for barn i hele livet.

Voksnes ansvar

– Jeg er veldig nysgjerrig på det at barnehagen er en møteplass i et lokalsamfunn, der unger og foreldre tilbringer mye tid og der man har mulighet til å danne relasjoner som er viktig i livene både i barnehagehverdagen, men også utenfor barnehagens vegger og gjerder, sier von Heimburg, som også er en av lederne i forskningsgruppen Relasjonell velferd og livskvalitet

Universitetslektoren understreker at det er voksne som lager premissene for livet barn har. Voksne skaper betingelsene for at barn kan forme vennskap og dannes, til å være opptatt av hverandre, ha respekt for hverandre , være nysgjerrig på hverandre og ha omsorg. Dessuten har voksne et ansvar for at barn utvikler empati og anerkjenner at vi er forskjellige, sier hun.

– Unger gjør gjerne det voksne gjør. Vi voksne er forbilder for barn. Hvis vi voksne ikke viser vei og viser gjennom handling hvordan vi kan bry oss om hverandre også i voksenfellesskapet, så er det vanskelig for unger å herme etter adferden, understreker von Heimburg.