Lærerrommet: Hvordan møte krenkelser og hatprat i skolen?

Hør episode 74 av podkasten Lærerrommet direkte her:

Episode 74: Hvordan møte krenkelser og hatprat i skolen?

Gjestene i Lærerrommets episode 74 er mangeårig rektor Mats Thyli i osloskolen, professor Claudia Lenz i Samfunnsfag ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn og daglig leder Jørgen Watne Frydnes ved Utøya AS.

Intensjon og relasjon

Hvordan skal lærere klare å skille mellom det som er ladet med negative følelser, ment for å krenke og såre, og når er det sjargong og spøk?

Jævla homo, hore, svarting, neger, bitch, mongo, jøde. Ord som kan være mye brukt og slenges ut for å true, såre, og degradere. Men som også kan være ubetenksomhet, ment som en spøk eller et uttrykk for en kultur. Hva er egentlig en hatefull ytring?

– Det hatefulle handler om et ønske om å ikke bare såre eller krenke, men har et element av å benekte den andres likeverd eller menneskeverd. Det ligger et element av vold i det hatefulle som kan få utrykk som direkte trussel om vold, men også symbolsk vold, sier Lenz blant annet i episoden.

Hun mener grensegangene kan vær vanskelige å trekke.

– Det vanskelige for en lærer i skolen er å skille mellom det veldig alvorlige som er ladet for negative emosjoner, ment for å krenke og såre – og erting, sier Lenz.

Hun forklarer at læreren må finne ut hva slags intensjon ligger som ligger bak og hvilken relasjon som ligger bak en uttalelse.

Thyli har lang erfaring som rektor ved ulike skoler på Oslo øst. I episoden sier han mye handler om hvordan skolen møter og arbeider med holdningsdannelse over tid.

– Det gjør at man må ha en strategi og en tanke om hvordan man skal håndtere hatefulle ytringer, understreker rektoren.

Han sier det er viktig å formidle hva skolen gjør, hvilke holdninger skolen står for og hva slags holdninger skolen skal representere for begge parter i en sak.

– Å ha den tette og gode relasjonen med eleven stopper ikke bare med eleven, men man må også ha det med foresatts slik at man kan etablere en dialog og diskutere påvirkningen og hvilken effekt det har på mennesker som er en del av et miljø der det snakkes på den måten til hverandre.

Thyli sier videre at å skape et fellesskap i klasserommet som alle kan være en del av er en konstruktiv start for å justere seg vekk fra dette.

Til Utøyas demokrativerksted kommer skoleklasser som også utfordres også med tematikk rundt ytringer.

– Vi har Utøya som en ramme der alvoret ligger. Det ligger som en plattform for å diskutere. Derfor merker vi veldig tydelig at det får økt forståelsen for hva hatefulle ytringer er og hva det kan bidra til på et individuelt nivå, sier Frydnes

– Mange tar med seg opplevelsen av at det ikke bare er «kødd». For vår del handler det om å gi ungdom konkrete verktøy om hvilke strategier de kan benytte og lære seg. Og ikke minst styrke holdningene. Et viktig aspekt her er forståelsen av effekten av sånne ord. Det andre handler om empati, det å kunne se hverandre, sier Frydnes. Nylig fikk han og Utøya Fritt Ords Honnør for 2021.