Rune Borgan Reiling, Kari Vea Salvanes og Astrid Marie Jorde Sandsør har publisert en artikkel i Economics of Education Review om elevtjenesten og sosialfaglige rådgivere.

Hentet fra NIFU

Artikkelen er en effektevaluering av en ordning i tidligere Østfold fylkeskommune. Her ble elevtjenesten supplert med rådgivere som var ansatt av NAV. Disse hadde fullmakter til å fatte vedtak om andre tiltak enn det som var mulig innenfor opplæringsloven.

Hensikten med denne rådgivningstjenesten var å skape et lavterskeltilbud for elever i videregående opplæring med problemer som ikke var skolerelaterte, men som likevel gjorde skolegang utfordrende.

Forskerne finner at elevene ble værende lengre i videregående opplæring, selv om dette ikke ser ut til å ha påvirket gjennomføringen. Det er flere mulige årsaker til manglende resultater på gjennomføring: 1) det kreves større ressurser for å få elevene gjennom videregående enn å få dem til å bli værende litt lengre i skolen 2) gruppen som påvirkes har behov for lengre tid til å fullføre, og elevene kan ikke følges lenge nok i denne studien til at det fanges opp 3) implementeringskvalitet øker over tid, og man kan kun følge de første kohortene som ble påvirket av ordningen.

Både i forskningsmiljøer og blant beslutningstakere er det nå søkelys på om andre yrkesgrupper kan tas i bruk i skolen på en måte som kan redusere frafall. Resultatene fra denne artikkelen tyder på at det å bringe støttetjenester nærmere elevene kan spille en avgjørende rolle for å holde elevene på skolen lenger.

Artikkelen «Does placing welfare counselors in schools help at-risk students?» kan leses her.